Forum

Sitering av innlegg

Matheo

Du sier at dette er en fyr du roter med. Høres ut som noe mer enn det. Det virker som at du føler en enorm trygghet i han. Ingenting er bedre enn det, og han virker som en rolig, stabil og god mann..

Jeg er veldig for åpenhet og ærlige samtaler i et forhold/ med partner. Min erfaring er at det blir en bedre relasjon av det. 

Mer..

Hva er det man sier? Det er komplisert. 

Men jo. Det er ikke noe monogamt eller for evig og alltid her. Men hvordan det defineres er ikke så lett. Friends og benefits med meldinger i hverdagen da vi ikke har mulighet til å møtes. 

Det blir aldri "oss". Men en viss relasjon og tilknytning er det jo. Og ingen av oss er sjalu. 

Men jeg strever litt med kommunikasjonsmåten. Men som han sier, det er bare sånn han er. 

Sitering av innlegg

bergenstøsen

Hva er det man sier? Det er komplisert. 

Men jo. Det er ikke noe monogamt eller for evig og alltid her. Men hvordan det defineres er ikke så lett. Friends og benefits med meldinger i hverdagen da vi ikke har mulighet til å møtes. 

Det blir aldri "oss". Men en viss relasjon og tilknytning er det jo. Og ingen av oss er sjalu. 

Men jeg strever litt med kommunikasjonsmåten. Men som han sier, det er bare sånn han er. 

Mer..

Jeg skjønner hva du mener. Har en ganske lik relasjon selv nå, men vi kommuniserer veldig godt sammen og har til og med flere felles interesser utenfor det vi kaller soverommet. Vi møtes altfor sjelden etter min mening, men jeg vet hvorfor og lever greit med det.

Kommunikasjon er viktig og som du sier, så er han som han er. Det er sikkert noe han/dere kan forbedre sammen og justere litt. Det er jo en god start at du har tatt det opp med han, og at han er klar over det selv. Jeg hadde prøvd å bygge litt videre på det :) 

Når det gjelder å gi uttrykk for hva jeg tenker, mener og føler har jeg alltid snakket et tydelig språk. Jeg sier ting som de er, på godt og vondt.

Det har skapt mye trøbbel og mange både vonde og såre situasjoner. Noen kunne garantert vært unngått om evnen til å både tenke før jeg snakker, og formuleringsevne hadde vært noen hakk bedre.

Men på den andre siden, så innbiller jeg meg at folk vet veldig godt hvor de har meg og hva jeg mener.

Så har jeg lært meg til( men har fortsatt en vei å gå) til å ikke alltid måtte si min mening, noen ganger kan taushet være gull😉 Og ikke minst, jeg øver meg på å kanskje ikke si alt så himla direkte, slik som jeg tenker det i hodet mitt. Prøver å bli litt rundere i kantene.🙈

Ettersom jeg er den jeg er, så sliter jeg med å forstå personer som går rundt grøten, som svarer unnvikende eller ikke i det hele tatt. Da blir det en kommunikasjonssvikt mellom oss. Og det er slitsomt både for meg og andre. Heldigvis, så har jeg også evnen til da å spørre om jeg oppfatter ting riktig, og ikke gruble over hva som egentlig var betydningen. Har ikke ork eller tid til å tolke tvetydige svar.

Så utvikles jo selvsagt evnen til å tilpasse seg situasjoner og mennesker hele tiden, så jeg blir hele tiden litt bedre på det som kan skape kjipe situasjoner.

Jeg er selv veldig tydelig, driver ikke med hint osv eller forventer at andre skal skjønne hva jeg egentlig tenker eller mener. Men jeg er en overtenker av rang så jeg trenger det samme tilbake. Om jeg skal måtte tolke masse av kommunikasjonen og hele tiden være usikker på noe vis om hva som menes så hadde jeg slitt meg selv ut og raskt tenkt at dette ikke er en relasjon for meg. Har i tillegg levd mange år i et voldelig forhold så jeg er ekstremt sensitiv på endringer i kommunikasjon/væremåte, og tenker automatisk at jeg har gjort noe galt når noe endrer seg. Det er ikke en god plass å være og det er ikke en ting som er så lett å bli kvitt heller da hjernen virkelig trengte å lære seg å tolke hver minste lille detalj fra et annet menneske for å vite hva som var i vente, en godt innlært beskyttelsesmekanisme der altså. Men det betyr da at jeg ikke passer sammen med noen som er utydelig eller dårlig på kommunikasjon eller levner rom for tolkning da det hele tiden ville skrudd på alarmsystemet. 

Jeg er nok ganske klar i min kommunikasjon. Nå sier ikke jeg at jeg er glad i mange, og har aldri sagt det til noen av de jeg bare holder på med.

Er nok ikke den som bruker mange slike ord (annet enn til nærmeste familie), men prøver å gi komplimenter og vise at det betyr noe for meg å ha de jeg har i livet.. Men nå er jeg ikke ute etter et forhold utover det rent fysiske og en vennskapelig tone utenom, og jeg vet ikke om vi er i samme bås der😊

Tenker at jeg viser de betyr noe og at jeg bryr meg ved å stille spørsmål om hvordan deres hverdag er, kjøpe inn noe de liker ved treff, eller huske å sende en mld på spesielle dager. 😊

Jeg leser at flere her skriver at de er klare og tydelige så hvorfor blir vi ikke forstått? Er det vi som er for kantete at en evt. partner faktisk ikke ønsker å høre på oss? Er det urimelige krav som kommer som bidrar til avstanden? Hvorfor argumenterer man ikke imot hvis man synes noe er "urimelig"? Det burde jo vært av alles interesse at dialogen går lett og ledig og at begge faktisk forstår det som blir formidlet?