Forum

Jeg kom til å tenke på dette med kommunikasjon. Hvordan vi kommuniserer. Hvordan vi ønsker å bli tolket og hvordan andre faktisk tolker oss.

Jeg foretrekker noen som sier rett ut og tydelig hva de mener, tenker og føler. Og jeg kan vel være ganske tydelig selv. Spesielt når jeg bryr meg om noen. 

Men så roter jeg med en fyr som er stikk motsatt. Ingenting skal kommuniseres med rene ord for penga liksom. Jeg sliter litt med det. Og det vet han. Og jeg vet at han vet at jeg vet at han vet. Og det er ikke snakk om å endre noen. Men litt justering er kanskje innafor?

Jeg skjønner jo at vi er forskjellige. 

Hvordan er du? Og om du er som han fyren jeg roter med, hvordan viser du følelsene dine når du ikke er nærme nok til å kunne ta på eller vise med kroppsspråket at du setter pris på noen?

Er du utvetydig så det alltid er åpent for å tolkes den ene og den andre veien?

Jeg har lyst å komme med flere eksempler men kan nevne at vi er i gata "kjøpe dopapir for å sponse idrettslaget til ungene" og noen andre så spesielle greier at jeg er redd jeg outer ham om jeg sier hva han gjør. Det er jo en fin gest. Og jeg tolker selvsagt "ahhhh.... han bryr seg om oss...". Helt til jeg lurer på om han bare trengte mye dopapir. Eller at det er praktisk med en kasse tennbriketter.

Men noen ganger skulle jeg heller ønske han sa "vet du.... jeg er så inderlig glad i deg, jenta mi... Du tilfører livet mitt en dimensjon jeg ikke ville vært foruten". 

Det kan vel nevnes at jeg ikke er lett å ha med å gjøre og aldri før har hatt noen som har tålt så mye så lenge. 

Skumle greier egentlig. 

Jeg velger å tro han mener det godt.

Opposites attract....?

Nå er ikke jeg vestafor vannskillet, men jeg tror jeg forstår den greia med at om man er tilbakeholden eller sjenert eller hva det er... så bør en forsøke å være litt tydelig innimellom selv om den andre veldig ofte er veldig tydelig for seg selv og eventuelt for begge.

Ja, jeg synder vel litt selv med å være både tvetydig og veldig rund og tilbakeholden. Men har da pådratt meg såpass med alder at jeg også vet å tydeliggjøre bestemt og godt når det er noe viktig også.  Men som alltid så kan ingen vite hva den andre tenker på i alle situasjoner, uten at det er noe slags kommunikasjon som indikerer det.

Hvordan jeg viser følelser? På mange store og små måter, alt ifra bittesmå ting til litt mer klassiske større(og en god del praktiske ting). Jeg har vel også brukt ekstra krefter og innsats over lang tid på  å bl.a. finne humor og gledelige ting å dele når man ikke er fysisk sammen.

Håper du får lirket litt mer dynamikk utav karen og at dere greier å beskrive hverandre på litt mer åpent vis. Det viktigste i et forhold er vel å tørre å være åpen med hverandre og at det er noe som gir noe fint inn i et forhold.  Lykke til!

Jeg sier ting rett ut og gjerne uten filter. Jeg er meg på både godt og vondt. I tillegg tenker jeg høyt slik at det skal være lett å følge i resonnementet, men det er ikke det. Folk overtolker og tenker for vanskelig slik at det blir litt krøll her innimellom. Noen ganger er det bare søtt mens andre ikke. 

Jeg er nok selv en person som kanskje ikke kommuniserer helt forståelig. 

Jeg er jo helt ekstrem til å svare på den enkleste ting med en totalt unødvendig tvetydidighet eller ironi.

Ting som egentlig er ment som en morsomhet er jo absolutt ikke noe en person som ikke kjenner meg synes er særlig morsomt.

Har jo klart å sette meg i de merkeligste "situasjoner" opp gjennom årene.

Å jeg blir jo ofte spak når noen tar meg 100 % bokstavelig. 

I tillegg så er jeg egentlig ganske sjenert når jeg blir betatt av noen,  og trekker meg ofte litt i bakgrunnen (Helt til jeg føler at jeg kanskje kjenner personen, å da kommer pussig nok Trønderen fram 🙄)

Men jeg foretrekker alltid at hun/hen/han snakker i klartekst tilbake, har alltid vært en fan av å kalle en spade for en spade, så det er jo fryktelig dobbeltmoralsk av meg selv å snakke i gåter tilbake 🤔

Jeg skulle faktisk ønske jeg var litt mer som Agilis, gi litt mer faen å si hva jeg mener.

Så hey "Æggis", kompliment i fra Trønderstaden 😂

Jeg er direkte, og det er heldigvis kjæresten også. Han er den første jeg er sammen med som jeg kan snakke om absolutt alt mulig med. Han er åpen om følelser og blir ikke sint eller trekker seg unna hvis jeg gråter. Han har alltid tid til meg og tenker på meg. Jeg føler meg så heldig på alle plan som har møtt ham. 

Åh, det der er ikke lett når man ikke kjenner hverandre ut og inn (no pun!)! Eller det er ikke alltid lett da heller egentlig... 🙈 Men spesielt i en "bli kjent fase", da kommer usikkerheten snikende dersom han ikke uttrykker hva han føler og mener.

Jeg er avhengig av strake pucker og rene ord for penga så jeg vet hvor jeg har vedkommende. Kommer det noe ullent, eller noe som for meg ikke samsvarer mellom ord og handlinger- da har jeg en tendens til å tolke det til det verste. Og topplokket jobber ofte på høygir og overtid med analysering av hva, hvem og hvorfor. Kan bli sliten av mindre 🙈Dessuten har jeg da en tendens til å trekke meg vekk og krype inn i meg selv, bare fordi og sånn i tilfellet 🙄

Jeg har lært mye om kommunikasjon de siste årene, og har blitt mye bedre. Meeeen jeg er vel ikke alltid helt ærlig om det jeg faktisk mener, helt innerst lengst inne i sjela,  dersom jeg ikke opplever samme ærlighet tilbake. Da holder jeg litt igjen. Likevel oppleves jeg nok som tydelig og klar i kroppsspråk, men også i hvordan jeg uttrykker mine følelser generelt. Jeg skal kjenne personen godt for å åpne meg helt, og da må jeg føle trygghet nok til å være sårbar overfor den andre. 

Skulle så ønske jeg kunne gi mer faen! Kjøre på med "go with the flow" i større grad enn jeg gjør i dag! Stort utviklingspotensiale her, og noe jeg håper skal skje asap 😜

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Åh, det der er ikke lett når man ikke kjenner hverandre ut og inn (no pun!)! Eller det er ikke alltid lett da heller egentlig... 🙈 Men spesielt i en "bli kjent fase", da kommer usikkerheten snikende dersom han ikke uttrykker hva han føler og mener.

Jeg er avhengig av strake pucker og rene ord for penga så jeg vet hvor jeg har vedkommende. Kommer det noe ullent, eller noe som for meg ikke samsvarer mellom ord og handlinger- da har jeg en tendens til å tolke det til det verste. Og topplokket jobber ofte på høygir og overtid med analysering av hva, hvem og hvorfor. Kan bli sliten av mindre 🙈Dessuten har jeg da en tendens til å trekke meg vekk og krype inn i meg selv, bare fordi og sånn i tilfellet 🙄

Jeg har lært mye om kommunikasjon de siste årene, og har blitt mye bedre. Meeeen jeg er vel ikke alltid helt ærlig om det jeg faktisk mener, helt innerst lengst inne i sjela,  dersom jeg ikke opplever samme ærlighet tilbake. Da holder jeg litt igjen. Likevel oppleves jeg nok som tydelig og klar i kroppsspråk, men også i hvordan jeg uttrykker mine følelser generelt. Jeg skal kjenne personen godt for å åpne meg helt, og da må jeg føle trygghet nok til å være sårbar overfor den andre. 

Skulle så ønske jeg kunne gi mer faen! Kjøre på med "go with the flow" i større grad enn jeg gjør i dag! Stort utviklingspotensiale her, og noe jeg håper skal skje asap 😜

Mer..

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Akkurat sånn tenker jeg mye også

Sitering av innlegg

FrøkenLucy

Jeg er direkte, og det er heldigvis kjæresten også. Han er den første jeg er sammen med som jeg kan snakke om absolutt alt mulig med. Han er åpen om følelser og blir ikke sint eller trekker seg unna hvis jeg gråter. Han har alltid tid til meg og tenker på meg. Jeg føler meg så heldig på alle plan som har møtt ham. 

Mer..

Jeg håper å finne den tryggheten men den sitter langt inne. Han har nok fått sett mer av mitt innerste enn noen andre. Eller er i alle fall en som ikke har stukket av når jeg viser den stygge sannheten

Sitering av innlegg

bergenstøsen

Jeg håper å finne den tryggheten men den sitter langt inne. Han har nok fått sett mer av mitt innerste enn noen andre. Eller er i alle fall en som ikke har stukket av når jeg viser den stygge sannheten

Mer..

Krysser fingrene for at du også finner det. Det var en lang prosess å komme hit jeg er i dag med kjæresten, men han har vist igjen og igjen over flere år at jeg kan stole på ham.

Sitering av innlegg

bergenstøsen

Jeg håper å finne den tryggheten men den sitter langt inne. Han har nok fått sett mer av mitt innerste enn noen andre. Eller er i alle fall en som ikke har stukket av når jeg viser den stygge sannheten

Mer..

Du sier at dette er en fyr du roter med. Høres ut som noe mer enn det. Det virker som at du føler en enorm trygghet i han. Ingenting er bedre enn det, og han virker som en rolig, stabil og god mann..

Jeg er veldig for åpenhet og ærlige samtaler i et forhold/ med partner. Min erfaring er at det blir en bedre relasjon av det.