Forum

– Jeg har maks ti minutter, sa jeg. Han svarte ikke. Bare trakk meg inntil seg og åpnet buksa. Jeg sto lent mot rekkverket, jakka fortsatt på. Tightsen trukket halvveis ned. Han dro meg bakover til han kjente motstand.

Første støt var hardt. Raskt. Jeg måtte kvele lyden som ville ut. Han holdt meg stødig med én hånd på hoften, den andre over munnen min. Jeg åpnet munnen og lot ham kjenne pusten min mot håndflaten.

Bevegelsene ble dypere. Rytmen tettere. Jeg kjente underlivet begynne å spenne seg. Jeg lente meg hardere mot rekkverket, bøyde ryggen, tok ham dypere inn. Alt ble smalere. Blikket, lydene, tankene. Jeg kunne nesten føle spruten hans bygge seg opp. Han trakk seg nesten ut. Holdt meg der, mot rekkverket, med bare tuppen inne. Jeg presset meg mot han igjen. 

Og så, fottrinn. Ikke høyt, men målrettet. Ovenfra. Én etasje over. Jeg stivnet. Han gjorde ikke det. Jeg kjente panikken bre seg i kroppen, og jeg prøvde å gripe etter tightsen min. Fingrene mine fant linningen – men han grep hoften min med begge hender og holdt meg fast.
– Ikke faen, hvisket han, lavt og mørkt. Og så begynte han å bevege seg igjen. Han støtte inn og ut så raskt at brystene mine ristet. 

Fortere nå. Hardere. Rytmen var rask og kontant, som om han visste nøyaktig hvor langt han kunne gå før jeg laget lyd. Som om han ikke lenger hadde tid til å føle noe annet enn hast.
Som om han var i ferd med å komme, eller bli tatt. Jeg bet meg i innsiden av kinnet. Det klirret i gelenderet.

Fotskrittene stoppet rett over oss. Stillhet. Og så fortsatte han. Ett støt. To. Hele kroppen dirret. Jeg følte kuken hans pulsere inni meg før han trakk seg ut. Vi sa ingenting. Bare dro opp tights og bukse i stillhet. Fiklet med glidelåser. Så listet vi oss ned trappen og ut kjellerinngangen.

Før vi gikk hver vår vei, snudde han seg, nikket og sa: – Neste gang.

Nydelig skrevet