Forum

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg er ganske så naiv og tror som regel kun det beste om alle, så jeg ville trodd på det som ble fortalt meg og tenkt at det ikke er mitt problem om vedkommende lyver eller ikke, det er jo ikke mitt forhold. Men samtidig så ønsker jeg ikke å bli dratt inn i noe drama og at det plutselig står ei sint kone på trappa mi. De som utsettes for utroskap har en lei tendens til å rette sinnet feil vei. 

Mer..

Hvorfor skal det stå en sint kone på trappa di? Den kona burde først og fremst gått et par runder med mannen hun henger med før hun går på deg.

Men ja jeg ser denne problemstillingen der den sårede oppsøker den som "uvitende" ble innlemmet i dette sjalusidrama, men da er det dette en ny og straffbar handling som foreligger om de går lenger enn det å bare ta en samtale. 

Må si at ganske mye av svarene og kommentarene her umulig kan komme ut fra lange erfaringer med fungerende åpne forhold. Som er det TS er i ferd med å gå inn  på. Folk - ofte menn, men også noen kvinner - som falskt påstår de er i åpne forhold er i stor grad praktisk sett et sjekkesteds-fenomen. Som ikke er all verdens vanskelig å avdekke/avsløre dersom en tar det 'innenfra' et ansvarlig ikke-monogami-perspektiv.  Online påstår jo (særlig) menn alt mulig, men der er det jo bare å forlange at partneren deltar i samtalen hvis en er i tvil.  Mitt (overflatiske) inntrykk er at det er en god del 'ekte' tilfeller der mannen vil det mye sterkere enn kona, og veldig ofte på hennes vegne. Og det behøver slett ikke være så mye sprengstoff i at de gjør ting på egen hånd . MEN - og jeg har lufta inntrykket med flere reflekterte venninner, de har den samme opplevelsen,  kvinner er ofte mer territoriale enn menn. Blir gjerne veldig synlig med swinging, han kan føle seg mye mer trygg med at hun swinger seg rundt enn hun med at han gjør det. Dette kan ha et svært viktig nedslag i åpne forhold, som f.eks. ved at hun sier det er OK at han innleder et intenst forhold med en ny partner. Men så er det ikke helt det likevel. I ekstreme tilfeller kan det gå så langt som til forbud mot å ta med secondary øst for Glomma. Ja, det forekommer.

Et svært viktig element i mange åpne forhold, trolig også for TS, er det å utvikle du-og-jeg-seksualitet. Swinging er ikke all verdens egna til dette, ettersom en der gjerne 'sikrer' seg mot følelsesmessig involvering osv - typisk forekommer forbud mot kyssing rett som det er. Jeg synes denne typen begrensninger er kjelkete, for de er jo innretta på å gjøre kontakten mer overflatisk. Og dette skjer i mer omfattende elsker-relasjoner også. Jeg har etter hvert kommet til at begrensninger kan være ganske viktige og konstruktive, ikke minst for stabilitet og trygghet. De må bare ikke ødelegge unødig for utvikling, og dette kan gi utslag som kan virke paradoksale.  For hva kan være lurt å gjøre dersom en sekundær-relasjon går litt vel mye på skinner og blir vel mye altoppslukende også etter at bølgen av NRE (New Relationship Energy) har  lagt seg? For eksempel opprette en til! Den vil nemlig kunne avlaste hele situasjonen som kunne utvikla seg i retning av et nytt primærforhold, med tilhørende drama fordi det ville avslutte to eksisterende og fungerende.   De to sekundær-relasjonene ville balansere hverandre effektivt, og de trenger ikke være like viktige.

Derfor vil jeg, ut fra det jeg har sett, hørt og opplevd, ikke ønske TS til lykke med en ny hjertevenn. Knullekompis gjerne, men åpne sekundærforhold kan bli veldig sterke, så FWB kan bli noe mye mer omfattende etter hvert. Derimot vil jeg ganske uten forbehold ønske henne til lykke med to. Eventuelt flere, men det går fort ut over utviklingen av ønskelig dybde i relasjonen. Begynne med en, men ha perspektivet at det åpne forholdet kanskje ikke bør lukkes straks det har sluppet en til innafor. Samtidig ikke noe vidåpent forhold. Da har en ofte litt lite å gjøre, tenker jeg.

Først og fremst vil jeg gratulere deg med at dere har kommet dit hen at han tydeligvis er såpas glad i deg og ser dine behov at han gir deg"frie" tøyler så du kan opprettholde din sexualitet. Det er litt trist med de forholdene hvor den ene dør hen sexuelt og den andre ikke, har noen venner i den kategorien. Men det betyr jo nødvendigvis ikke at man må gå fra hverandre.

Når det kommer til spørsmålet hvorvidt den/de du møter skal ha tillit til om det faktisk er et åpent forhold, tenker jeg at du ikke behøver å bevise noen ting. Dersom vedkommende ikke stoler på deg er det vel ikke noen grunn til å gå videre heller, det viktigste er at du vet hvor du står.

Han vil jo helt tydelig bare deg det beste og fortsette et liv videre med deg, vinn vinn :) hva andre mener er uvesentlig.

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg og mannen har blitt enig om åpent forhold da han er aseksuell og jeg er meget seksuell, men nok om det. Nå føler jeg at jeg har fått plassert en boks i fanget som jeg ikke helt vet hva inneholder og har noen spørsmål. Vi har allerede våre interne regler, men jeg er sånn «men hva nå🤷‍♀️»😅 Såå, om du møter ei dame på byen som sier hun er i åpent forhold, tar du det automatisk for god fisk eller tenker du at hun lyver og er utro? Eller driter du egentlig i hva hun er så lenge du får deg noe? Dette spørsmålet er ikke retta mot di som automatisk tenker no Go med åpent forhold for di utelukker seg selv automatisk når opplysningen kommer fram regner jeg sterkt med. Bør man liksom gå rundt med en lapp i veska hvor det står «ja, det er kona mi, ja du kan pule henne»? (Det er litt tull da, ville såklart hatt det som en melding på messenger ellerno). 

Mer..

Hvis dama lyver om det og mannen blir med ho en plass så er det ho som ødelegger for seg selv egentlig. Men som en skrev, så er det ikke verre enn å facetime med mannen hennes.

Åpent forhold er åpent forhold, to stk som har enighet i bunn om hva som gjelder for dem. Da er det vel pratet om grenser for dette hva som er greit ovenfor den andre. Er det noe man gjør åpenlyst foran den andre, eller er det hensyn å ta når man er sammen o.l. Her er det en grunnlegende trygghet i forholdet og hos dem begge som må må ligge til grunn og TILLIT er som alltid det viktigste, man må stole på partneren og alt må være pratet igjennom, forstått og man må være helt klar over rammene. Da kan man jo gjøre det sånn, så lenge man har felles ståsted og tålegrenser. Ser derimot så ofte at det er en i forholdet som tror man er monogam/spesiell/den ene, mens den andre leverandører i ett "åpent forhold", da er man  bare utro og en snik av ett menneske, uansett med hva og  hvordan man rettferdiggjør dette ovenfor seg selv og sine sexpartnere. Partnerene dras jo inn i dette ovenfor den "utenforstående" det øyeblikket de faktisk er klar over at en slik finnes. Enten har man pratet åpent gjennom om dette, eller er man en drittsekk av en horebukk, eller ei sklie av en bederva bruksgjenstand- ingen med tanke på annet enn egne behov, totalt blottet for empati og forståelse for hva dette kan gjøre med mennesker man har nær.... Åpenhet er veien og gå og dette krever at to er enige om hva som ligger som kjøreregler for forholdet, da TILLIT er nøkkelen til alt og er dette så viktig at det er bli eller forsvinn i forholdet, ene eller andre veien kan den man er sammen med kan velge om det er noe for henne/ham og om forholdet bør fortsette som åpent, eller avsluttes med ærlighet der også. 

Bare tanker midt i påsken....

Lag et laminert kort med "Jeg bekrefter herved at <navn> har lov til å gjøre følgende <rams opp det dere er enige om> med følgende betingelser <det dere er enige om ikke skal gjøres> i området mellom Haltenbanken og indre Skagerak - Lykke til, <ektefelle>"

Så burde de nok ta deg på alvor.  Alle menn har en dyp respekt for laminerte ting.

Jeg tenker at om jeg ikke har oppnådd nok tillit til henne til å stole på det hun sier så har jeg heller ikke nok tillit til henne til å gå til sengs med henne uansett.
Jeg håper jeg er god nok menneskekjenner til å føle om det virker som hun er ærlig.

Interessant tråd med en del forskjellige synspunkter.

Har personlig bittelitt erfaring relatert til åpne forhold. Det å være i et monogamt forhold som neglisjerer den enes seksuelle behov kan potensielt føre til dype, psykiske sår som kan ta årevis å helbrede. Jeg har også vært fast med i en MFM, invitert av et vennepar etter hennes ønske, hvilket har vært en positiv opplevelse for alle tre. Så å ha en partner som er med på å åpne forholdet er en veldig god ting! Så lenge dere begge føler tiltro og emosjonell tilhørighet til hverandre, så vil det å sørge for at du får dekket dine seksuelle behov og lyster bare føre dere nærmere hverandre emosjonelt. :)

Relatert til det med at folk vil vite med sikkerhet at en person de møter faktisk er i et åpent forhold om de sier det, så kan jeg til dels forstå det. Jeg har én opplevelse hvor en dame var veldig "på" meg ute på byen med venner en gang. Og veldig ordrett på, for hun satte seg på fanget mitt og koste seg med å tafse på brystet mitt under skjorta i over en time. Og jeg kjente litt på henne i gjengeld, mens vi satt der. Litt klining. Men plutselig måtte hun gå, og kameratene mine(som regnet med at jeg ville være opptatt resten av natten) hadde hoppet til neste bar for en stund siden. Så vi sa hadet, og jeg tuslet til baren vennene mine var på. Og på vei dit bråstopper en bil rett ved meg. Jeg ser den samme dama i bilen, og åpenbart typen hennes går ut av bilen og begynner å true meg med at jeg skal holde meg borte fra dama hans. Som om ikke hun var den som hadde sjekket opp meg? Han gikk for øvrig umiddelbart tilbake til bilen når han hadde sagt sitt, så ingenting mer skjedde, men ubehagelig var det. Så hva hun hadde fortalt ham, og hvorfor, det aner jeg ikke. (Men jeg tipper hun satte opp en "ridderen som skal redde prinsessa i nød"-situasjon fordi en eller begge av dem hadde det som kink. :P ) Hun hadde for øvrig utgitt seg for at hun var singel, ikke at det var et åpent forhold. Men når folks partnere kan finne på å gjøre slike ting mot folk, så forstår jeg at mange har et behov for en forsikring mot å skulle havne i en slik situasjon.

Det sagt... folk er ansvarlige for sine egne avgjørelser. Det er mulig jeg er i minoriteten, men med mindre jeg har en god grunn til å mistenke at noen lyver så antar jeg at de snakker sant. Hvorfor skulle en fremmed person løyet til meg om at de var i et åpent forhold, når en løgn om at de var single ikke ville hatt noen sannsynlighet for å skremme vekk noen? Men om noen lyver om at de er i et åpent forhold(eller om at de er single) er det den personen sitt ansvar, ikke den de lyver til. Og jeg ville ikke vært komfortabel med å bli med noen hjem, om jeg hadde en anelse om at de løy om det.

Men generelt, om noen forteller meg at de er i et åpent forhold eller at de er single, så vil jeg ta dem på ordet. Og stemmer kjemien tar jeg dem gjerne på mer enn bare det. ;)

min liten tipps etter å vært i en åpen forhold i litt over et år:

SNAKK, SNAKK, og snakk enda mere !!!

måtte desverre selv finne ut for 2 uker siden at utroskap i en åpen forhold er faktisk en ting som gjør akkurat like mye vondt som i en monogam forhold.  og konsekvensene er like store. :(

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg og mannen har blitt enig om åpent forhold da han er aseksuell og jeg er meget seksuell, men nok om det. Nå føler jeg at jeg har fått plassert en boks i fanget som jeg ikke helt vet hva inneholder og har noen spørsmål. Vi har allerede våre interne regler, men jeg er sånn «men hva nå🤷‍♀️»😅 Såå, om du møter ei dame på byen som sier hun er i åpent forhold, tar du det automatisk for god fisk eller tenker du at hun lyver og er utro? Eller driter du egentlig i hva hun er så lenge du får deg noe? Dette spørsmålet er ikke retta mot di som automatisk tenker no Go med åpent forhold for di utelukker seg selv automatisk når opplysningen kommer fram regner jeg sterkt med. Bør man liksom gå rundt med en lapp i veska hvor det står «ja, det er kona mi, ja du kan pule henne»? (Det er litt tull da, ville såklart hatt det som en melding på messenger ellerno). 

Mer..

Personlig så er det meg null interesse hva en person har i ryggsekken. Jeg er på tur, jeg skal på denne turen og ha det bra og når turen er ferdig dra hjem til det vanlige hverdagen. Om jeg treffer en annen på turen så driver jeg ikke å spør om personen har pølse(r) med så vi kan grille sammen. Så lenge hun vil ta så slå seg ned en periode i turen og grille med meg så deler jeg pølsa mi om hun har eller ikke med seg, går turen videre om hun skal fullføre og så dra hjem i enden av turen. Tur vennskapet er mer viktig enn innholdet i ryggsekken. Neste gang jeg drar eller planlegger tur så spør jeg da den nye tur vennen om det passer for tur igjen. Forventer ingenting, lover ingenting. Jeg er på mitt eget schedule, tur vennen har sitt, passer det å få til noe felles så er det jo hyggelig.