Forum

 Du har ikke så mye erfaring med forhold eller? Det er ganske mange år siden at vi eide mennesker i vesten... Du trenger ikke være poly. Normen er at vi ikke eier hverandre.
Halve poenget med et forhold er at dere skal ha slike følelser for hverandre. Det har ingenting med kommunikasjon og gjøre... Følelser endrer seg ja. Men det er når det er vanskelig du finner ut hvor sterkt forholdet er. Du kan ikke bare bytte ut partneren din siden du følte for det den dagen... 

De menneskene jeg har sett som er polly er alltid ekstremt spesielle med en haug av diagnoser... Exen min hadde ei venninne som var polly, etter vi var ute og spiste med dem så fikk jeg inntrykket av at disse faste mennene hennes egentlig vil ha henne for seg selv men de tar det de kan få... Hun snakket alt for åpent opp alle partnerne sine og hun hadde null empati for de stakkarene som krøp mer og mer sammen når hun snakket om det fantastiske livet sitt. 
Jeg følte ikke at dette var noe kjærlig forhold hvor alle var glad. Det virket mer som en sosiopat som utnyttet en gjeng med autister...

- De menneskene jeg har sett som er polly er alltid ekstremt spesielle med en haug av diagnoser...

Så du har nok enormt med erfaring med poly-miljøer? At det er en kraftig opphopning av rariteter under poly-etiketten, er det vel mye som tyder på. Men ansvarlig ikke-monogami, basert på total likeverdighet (og da bør en nok sortere vekk de fleste eksemplene på polygami/polygyni/polyandri) er nok både mer vanlig og mye mer holdbart enn som så. Ellers hadde f.eks. rapportene om vellykka deling, flerkanter etc  i hovedsak vært i fortid.

Jeg har en skjelden hjerne tilstand som heter CS! Common sense... Når alle polyene jeg ser er akkurat slik jeg beskrev dem så antar jeg at det er normen for det miljøet. Jeg forstår egentlig ikke poenget ditt... Selvfølgelig kommer det inn en hau med positive rapporter når en sosiopat har en gjeng med autister rundt lille fingeren... Vis hun klarer og overbevise dem om at det er en ok livsstil så kommer hun lett til og få dem til og rapportere hvor vellykka det er også... 

Jeg og mannen har blitt enig om åpent forhold da han er aseksuell og jeg er meget seksuell, men nok om det. Nå føler jeg at jeg har fått plassert en boks i fanget som jeg ikke helt vet hva inneholder og har noen spørsmål. Vi har allerede våre interne regler, men jeg er sånn «men hva nå🤷‍♀️»😅 Såå, om du møter ei dame på byen som sier hun er i åpent forhold, tar du det automatisk for god fisk eller tenker du at hun lyver og er utro? Eller driter du egentlig i hva hun er så lenge du får deg noe? Dette spørsmålet er ikke retta mot di som automatisk tenker no Go med åpent forhold for di utelukker seg selv automatisk når opplysningen kommer fram regner jeg sterkt med. Bør man liksom gå rundt med en lapp i veska hvor det står «ja, det er kona mi, ja du kan pule henne»? (Det er litt tull da, ville såklart hatt det som en melding på messenger ellerno). 

 Du har ikke så mye erfaring med forhold eller? Det er ganske mange år siden at vi eide mennesker i vesten... Du trenger ikke være poly. Normen er at vi ikke eier hverandre.
Halve poenget med et forhold er at dere skal ha slike følelser for hverandre. Det har ingenting med kommunikasjon og gjøre... Følelser endrer seg ja. Men det er når det er vanskelig du finner ut hvor sterkt forholdet er. Du kan ikke bare bytte ut partneren din siden du følte for det den dagen... 

De menneskene jeg har sett som er polly er alltid ekstremt spesielle med en haug av diagnoser... Exen min hadde ei venninne som var polly, etter vi var ute og spiste med dem så fikk jeg inntrykket av at disse faste mennene hennes egentlig vil ha henne for seg selv men de tar det de kan få... Hun snakket alt for åpent opp alle partnerne sine og hun hadde null empati for de stakkarene som krøp mer og mer sammen når hun snakket om det fantastiske livet sitt. 
Jeg følte ikke at dette var noe kjærlig forhold hvor alle var glad. Det virket mer som en sosiopat som utnyttet en gjeng med autister...