Forum

Hei!

Vi kjenner ikke hverandre... Jeg bare følte for å rekke ut en hånd å la deg vite at du er sett!

Som vi begge vet har det allerede begynt å bli mørkere og mørkere, med kortere og kortere dager og lange netter. Og det er da mange som ikke har det så greit i mørket, kanskje alene?

Jeg vet med min egen erfaring at livet kan være tungt og ensomt til tider. Kanskje du som meg har følt eller nå føler deg isolert og ensom? Kanskje du har vært igjennom dette før og kaller denne uønskede gjesten Depresjon? Jeg har møtt dem før, de bodde i hodet og hjemmet mitt i mange år. Først var det noen jeg bare så om vinteren, de kom på besøk rundt juletider og hilste bare for å se hvordan jeg hadde det. Men etter noen sånne årlige besøk kom de også innom på sommerstid...

Før jeg viste ordet av det hadde de på en måte flyttet inn litt etter litt. De tok med egen pute en gang og holdt meg våken... En pose eller en bag her og der hver gang de kom innom...

Med tiden føltes det bare normalt og naturlig at de alltid var der, så det gikk ganske lang tid før det slo meg at de ikke hørte hjemme!

Jeg vet ikke hvorfor jeg forteller deg alt det her, men om du møter dem; ikke slipp dem inn..

Ikke snakk me de, ikke la deg manipulere til å tro at det de sier gir mening. Det er ikke deg, de prøver å forme deg til noe de kan føle seg komfortable rundt.

Uansett! Dette er kanskje cheesy og/eller cringe eller what not. Men fra spøk til alvor. Om du har det tundt fra før, vet det kommer eller er redd du er på vei ned i ett svart hull. Rekk ut en hånd.  Du har sikkert hørt det før, men uansett hva du tror så har du NOEN som bryr seg. De forstår, eller klarer kanskje ikke sette seg inn i situasjonen din. Men det er noen der ute som i det minste kan lytte.

Jeg personlig synes det ofte er enklere å åpne meg for noen jeg ikke kjenner over de jeg har nørt og kjært. Da trenger man ikke være redd for at avlastningen skal få "konsekvenser"... 

Snakk med noen. Det er nummer du kan ringe om ikke annet. Snakk med fastlegen din! Gjør små tiltak til å begynne med om du ikke klarer å hive deg ut i det. Du blir tatt seriøst, og det vil ordne seg. Bare vær forberedt på at det vil ta litt tid. 

Men tid har vi nok av i disse mørke tider!

Ser du noen du får en magefølelse av at kanskje ikke har det helt ålreit? Spør. Skulle du ikke ønske noen spurte deg av og til?

Avsluttende vil jeg bare si at om du ikke har NOE annet kan du alltids sende meg en PM. Jeg vet det kan virke rart å sende pm til noen om noe så personlig med en pikk som brukerbilde... 

Ta vare på deg selv og de rundt deg!🤍