Forum

Nå er det min (han) tur til å møte ei. 

Vi har holdt på dette i ca. 2,5 år, og det startet med mitt initiativ. Hun var aldri fremmed for det, og tente på tanken. Det startet, derimot, med et ønske fra meg om at hun skulle møte andre menn. Jeg hadde ikke behov for å møte andre damer. Det er klart det var en spennende tanke at jeg skulle få treffe andre damer, men det tente meg ikke i samme grad som å se henne med andre menn. Det tente heller ikke henne å seg meg med andre damer. 

Vi snakket i utgangspunktet om å treffe andre par, for det føltes tryggest, men vi klarte aldri finne kjemi med par, derfor har hun møtt menn, enten alene eller sammen med meg. Til tross for at jeg ikke har hatt noe særlig behov for å møte andre damer, så har jeg snakket om det. Men jeg kunne aldri tenkt meg å treffe ei dame mens mannen hennes ser på. Det ville ikke funket for meg. kravene fra menn og damene var for store. Megapenis, hard og dominant sex og ingen kyssing tente meg ikke. Jeg er en mann som trenger en viss grad av følelser. Emosjoner. Det vet også min kone. 

Ettersom årene, eller månedene har gått, og jeg har snakket om hvordan hun vil reagere på at jeg møter andre damer, har hun åpnet seg litt for at jeg skal få gjøre det. Ikke fordi hun tenner på det, men fordi vi er litt litt mer liberale. Det er ikke så "farlig" lenger. Et godt eksempel på det, er at vi nå møter menn som kommer til hjembyen vår. Først tilreisende, så nabokommune og nå sist noen som bor her. Som vi av og til treffer tilfeldig på butikk og kjøpesenter. Det var helt og fullstendig uaktuelt i starten. 

Nå har jeg helt tilfeldig fått god kontakt med en kollega som skal flytte fra byen. Det har oppstått tiltrekning, og jeg luftet for min kone hva hun tenkte om å treffe henne. Det var ok for henne. Forskjellene her, og det er jeg åpen om, er at jeg har følelser for denne dama. Men, det er ikke slike følelser som gjør at jeg på et tidspunkt vil forlate min kone til fordel for henne. Det sier jeg til dere og til min kone - og til denne kollegaen min. Jeg har det perfekt i forholdet jeg er i. Vi har sterke bånd, et bånd jeg ikke har tenkt å svekke. Et bånd jeg ikke er redd skal svekkes. Jeg er ikke redd for at følelsene mine for denne kollegaen skal bli så sterke at jeg må gå over til andre siden av gjerdet. Det er ikke grønnere der. Gresset er grønt der jeg pleier det. 

Dette vet både kollegaen og kona mi. Jeg er åpen om alt.

Men, så kommer utfordringen. Jeg aner en viss ubehagelighet. Jeg har snakket med kona mi mange ganger. Hun insisterer at jeg skal møte kollegaen. Hun vil ikke at jeg skal møte henne fordi det gjør henne kåt. Hun vil jeg skal møte henne fordi også jeg skal få oppleve hvordan det er. Så egentlig vil hun at jeg skal møte kollegaen fordi jeg vil det, ikke fordi hun vil det. Og det er problematisk for meg. Jeg har flere ganger sagt at jeg dropper det, men hun insisterer fortsatt, og mener hun blir sint om jeg dropper møte. At jeg møter kollegaen min gir ikke min kone en eneste god følelse, annet enn at hun blir glad på mine vegne. Hun vil også lese det kollegaen min og jeg skriver, selv om det ikke gir henne noe. Hun er nysgjerrig. Jeg tror ikke min kone stoler på meg, og det er kanskje forståelig fordi det er komplisert når jeg har innrømmet å ha følelser for henne. Men jeg betrygger henne og dere at jeg er ikke redd for at jeg skal forlate min kone. Aldri i verden. Hun sier hun stoler på meg, men jeg er usikker. 

Vi krangler ikke, vi har det helt supert og sexlivet vårt et fantastisk. Jeg skjønner bare ikke hvordan min kone tenker her. Hvordan kan hun la meg møte en kollega når hun er usikker på om hun synes det er greit. Likevel vil hun at jeg skal møte henne.

Så, hva tenker dere om dette?

Jeg tror det er så utrolig ukomplisert at hun mener at dere skal være litt på 'likefot' med å kunne møte andre.

Men sånne greier som 'følelser' kan være slitsomt om en tenner seksuelt på en kollega og liker noen og skal liksom balansere det. Ikke det at man skal undertrykke følelser, mer det at en skal forenkle det i situasjonen slik at en kan senke skuldrene og bare synes det er spennende om det blir noe av.

Forøvrig fantastisk flott at dere greier å prate så åpent om sånne ting.

Sitering av innlegg

Beverpelsern

Jeg tror det er så utrolig ukomplisert at hun mener at dere skal være litt på 'likefot' med å kunne møte andre.

Men sånne greier som 'følelser' kan være slitsomt om en tenner seksuelt på en kollega og liker noen og skal liksom balansere det. Ikke det at man skal undertrykke følelser, mer det at en skal forenkle det i situasjonen slik at en kan senke skuldrene og bare synes det er spennende om det blir noe av.

Forøvrig fantastisk flott at dere greier å prate så åpent om sånne ting.

Mer..

Jeg har jo aldri lagt noe press, mast eller argumentert for at jeg skal møte noen. Men når det har dukket opp, så har jeg jo nevnt at det kunne vært spennende. Men aldri frontet et behov. Hun mener jeg vil angre om jeg trekker meg fra treffet, og derfor vil hun at jeg skal gjennomføre det - selv om det ikke gir min kone noe. Hun innrømmer ikke at det ikke gir henne noe, men jeg skjønner jo at det ikke gjør det. Hun vil bare at jeg skal få gleden av å møte noen. 

Kanskje dumt av meg å innrømme at jeg har følelser og er litt småforelsket, men jeg er en ærlig person, og vil ikke skjule noe. Jeg vet jo at følelsene ikke vil forstyrre forholdet til min kone og meg. Jeg er trygg på det. Men det er jo ikke sikkert min kone er det, selv om hun påstår at hun tror meg. 

Sjalusi fra hennes side og det plager henne at du nå er på "markedet". Det optimale hadde vært at det var bare henne som fikk dure rundt og du være fornøyd med bare henne. 

Drit i det, gresset er ikke grønnere på den andre sida.

Hold deg unna om det er følelser med inne i bildet. Det vil antagelig skape komplikasjoner.  Uten følelser er bedre for da er det bare sex. Dette vil kanskje utvikle seg til noe mer som ikke er bra for forholdet mellom deg og din kone.

Jeg tenker supert at dere er så åpne som dere er om dette i forholdet deres. 

Men du skriver at du er tiltrukket men også er småforeslket. Hadde det bare vært en seksuell tiltrekning så hadde jeg tenkt kjør på men ikke når du sier du er forelsket. Du sier du aldri ville gått fra din kone men hvordan kan du vite det hvis du allerede er forelsket i denne kollegaen som du aldri har hatt sex med. Hva blir det da når dere skal ha sex. Når det ikke bare er sex så tenker jeg hold deg unna. Man kan ha mye god sex med mye seksuell tiltrekning og masse klining men ingen forelskelse. Hvis kona de sier det er greit når hun vet du er forelsket. Så er kanskje hun også forelsket i en av de hun har sex med da. For veldig spesielt å godkjenne forelskelse. 

Sex er faktisk bare sex men forelskelse er noe veldig annet. 

På den måte du har skrevet jeg kan bare si en ting: Slutt med din partner så prøv noe med don kollega.

Det er det jeg hadde gjort hvis jeg var deg.

Så du har følelser for to personer. Det er ikke så uvanlig. Det å forelske seg og å gå inn i en relasjon med kollegaen din, betyr ikke at du da må avslutte med din partner. 

Du sier at det ikke gir henne noe, men samtidig skriver du at hun blir glad på dine vegne. Dermed gir det henne noe. 

Dersom du tar dette steget, så vil kommunikasjon mellom dere være viktig, og behovet for å ivareta relasjonen deres vil muligens bli mer tydelig.

Vær tydelig på hva dere føler, for hverandre, om situasjonen og hva dere føler for andre. Sjekk inn med hverandre ofte, og vær lydhør for behov, usikkerheter og eventuelle andre ubehag, men også være tydelig på de gode tingene som dette medfører for dere begge. 

Din partner tenner tydeligvis ikke på samme måte som deg med tanke på at dere er med andre, hennes følelser går mer på å glede seg over dine gleder. Kan være greit å søke mer informasjon om polyamorøse relasjoner. 

Lykke til. 

Hvorfor må det gi henne noe?

Hvorfor er du ikke OK med at hun ganske enkelt ikke har noe i mot det, og faktisk vil bli glad på dine vegne?

Og disse følelsene og tiltrekningen, kom det før eller etter du fant ut at hun skulle flytte?

Du skriver at du ikke er helt sikker på om din kone tror på deg angående disse følelsene.
Dette er allerede bragt på banen og hvis du har rett i dine anelser er nok den potensielle skaden også allerede gjort.
Om du har sex med kollegaen eller ikke er nå irrelevant, følelsene er der uansett.
Og du har fortalt om de til både din kone og til din kollega.

Eller er jeg helt på jordet nå?