Forum

Jeg forventer en markering på enkelte ting. Man trenger ikke gjøre det stort og dyrt, er der noen bommer. Jeg trenger verken diamantring eller 1000-kroners bukett. Men litt oppmerksomhet og at man er sammen om man har jobbfri, det forventer jeg, og det gir jeg. Bursdag er en gang i året, samme med forholdsjubileum. Det er ikke såå vanskelig å sette av tid og energi til hverandre de dagene. Alternativet, at man lar det gå forbi i stillhet er derimot lite kreativt og svært uengasjert. Hvis det er for mye effort å gi, tenker jeg man har noen problemer å ta tak i.

Mors-farsdag er såpass etablert at jeg sender en melding hvertfall. Trenger ikke være mer enn det, tanken er viktigst. Valentines synes jeg det er hyggelig å ta en middag sammen og kanskje få/gi en blomst, men trenger ikke ta av med gaver og styr 🙂

Det med forventninger havner raskt i kjøp og salg innad i forholdet. "Nå har du fått to ganger og nå er det min tur to ganger". Dette er ikke noen god ting for min del ihvertfall. For jeg har opplevd hva som skjer når de oppdager de ligger i "gjeld". For de tror de sitter i gjeld så blir du enten møtt med silent treatment eller et påklistret skalfiksenoetildeg. Begge disse er skikkelig turnoff. 

Da har du nok skapt en forventning. Jeg forventer ALDRI noe som koster penger. Jeg forventer følelser og effort. Har man ikke det, et snev av tid og energi til oppmerksomhet disse få stundene i året. Da er det turnoff for meg. Og grunn til å bekymre seg for underliggende problemer i forholdet.

Tror du missforstår meg. Det er ikke penger i dette bare tjenester og når de står i gjeld på tjenester så blir de rare om de ikke tjener noe på det selv. Jeg ser ikke på dette som tjenester, men i mangel på et bedre ord bruker jeg det. 

Vi har ulike behov og ting vi setter pris på. Jeg liker å fikse ting og sulle litt rundt der hun føler seg som ei dronning. Det er ganske lenge siden jeg følte meg konge. Det må mases om noe skal skje for det er åpenbart at ting ikke er så åpenbare som de har blitt formidlet verbalt. 

Høres litt ut som du tror det er kun for å tekkes deg hver gang.. eller fordi det liksom bare er sånn det skal være.. Kanskje er det sånn for noen.. men det er jo ikke som at du ikke får noe utav det likevel..? Du sier du kanskje har et lite håp.. jeg håper du ikke dreper det lille håpet med skepsis? 

I går var jeg hos to naboer fordi de hadde kjøpt kake. En kake jeg ikke liker, i et røykfylt rom med tre typer sport på tvskjermen. Fikk tilogmed en liten gave. Jeg hadde ikke bedt om noe av dette. Har såvidt sett de to siden i sommer. Jeg tenker at det er litt sånn bare fordi det skal være sånn opplegg, vet ikke, men uansett kan jeg vel ikke si nei til det? Selv om det involverer en del ting jeg ikke liker var det jo dessuten en hyggelig overraskelse eller to. Og ikke så verst selskap som inkluderte en kjempesnill hund som jeg ihvertfall vet liker meg som jeg er 😆

Verre da med selskapet i dag med familie. Her har jeg gitt opp, håper på en god kake i det minste. Men burde være fornøyd bare vi møtes, for det skjer ikke ofte nok. Det var en gang jeg tenkte å ta styringen og få det mer som jeg vil, men.. For all del, det er hyggelig dette og.. men her får jeg veldig følelsen av at det er bare sånn det skal være. Eller at det er mer for å bare benytte de anledningene vi får til å møtes. Nok om det! Poenget er at jeg får jo noe ut av det bortsett fra kake. 

Jeg ser ikke på noen av disse sammenkomstene som bursdagsfeiring. Jeg feirer for meg selv som regel. En eller flere ganger. Ved å gå ut og spise god mat, eller en god kake. Noen ganger er jeg heldig og får med meg noen, uten at den personen egentlig vet at jeg feirer dagen min. Kanskje går jeg på konsert, eller kjøper noe jeg har ønsket meg.

Det er fare for at det blir enda en feiring i uka med jobb.. Før var jeg ikke på jobb den dagen.. men det har gått greit med de kollegene jeg har hatt i denne jobben. Hvorfor vil de feire? Jeg bryr meg ikke på jobb ihvertfall. Men hva så? Alle tjener jo på å feire eller hygge seg sammen. 

Kanskje går disse tre greiene greit siden de er nokså hverdagslige, med lite styr.. det var styrete med oppmerksomhet når jeg var yngre 🤔 Bursdagen var en av de verste dagene i året i mange år. Av forskjellige grunner.. Bursdag, jul, 17. mai. Kanskje har jeg blitt altfor ensom og desperat etter sosiale treff med årene.