Forum

Jeg tenker at det er en helt ærlig sak å ikke tørre plutselig. Men jeg syns også dette burde vært kommunisert til hufsa i forkant. For det er mest sannsynlig ikke noe som plutselig skjedde i det sekundet han tok i døra. Dette er vel noe han sliter med generelt. 

Nå er jeg kanskje litt slem men hvis man har så store problemer med å møte nye mennesker hvorfor er man da på en sånn side som dette eller en dating app. Har lurt på dette flere ganger for jeg har også snakket med menn som plutselig ikke tør eller bare ghoster meg rett før møte. Og har alltid vært mye meldinger i forkant. 

Er vi blitt sånn at bak tastene på tlf eller på pc så er vi tøffe men å møte folk face to face det tør vi ikke. 

Jeg skjønner deg så godt Hufsa at du føler deg såret og lurt for det er ikke gøy å oppleve sånt. 

Jeg har også laget en del sosiale event her inne. Har hatt meldinger med mange i forkant av eventet og mange sier de kommer. De er spent for det er første gang men nå skal de tørre. Noen få tør dukke opp men de fleste dukker ikke opp og  kommer med noen dårlige unnskyldninger i etterkant. 

Jeg sier det igjen. Det er oppmerksomhet de ønsker. Da er det egentlig ikke så nøye hvem som sitter på andre siden av skjermen. 

Og det er synd. For da blir jo vi som faktisk ønsker å møte noen litt mer kynisk for hver gang noen ikke stiller. 

Det er sløsing med tid til å gjøre seg klar, man vil jo gjerne se best mulig ut og tiden det tar å komme seg til avtalt sted og gjerne også penger med at man reiser et stykke. Reiseregning, bensin, bompenger, parkering. 

Her er det jo mange perspektiver på hva som kan være grunnen, selvfølgelig. At man ikke er den man utgir seg for å være kan jo også være en mulighet. 

Men jeg tar utgangspunkt i at det er en genuin person, men som har sitt i ryggsekken. Her føler jeg at jeg kan forstå begge sider. Det er absolutt leit å sitte der og få den meldinga når man skulle møtes. Mange tanker som sikkert farer gjennom hodet også. Og ikke minst at man har brukt av tiden sin for å avtale dette møtet og så sitter man der med ingenting, liksom. 

Parallelt med det kan jeg også forstå hvorfor man er på slike sider/datingapper og likevel slite med å møtes på ekte. Det er ikke alltid det eksekutive står i samsvar med det man ønsker seg, dessverre. Vi er alle sosiale dyr (av forskjellig grad) og ønske om relasjoner kan være høyst tilstede selv om man sliter med diverse ting; Angst, depresjon, selvbilde, forventninger m.m. Det kan være mange grunner. Og allikevel så prøves det å komme over disse tingene; det tenker jeg er positivt. At man ikke gir opp. 

Så kan man selvfølgelig snakke om hvorvidt det er så veldig fint å avlyse rett før, for jeg ser absolutt den, det er ikke det. Kanskje trodde de virkelig at de skulle få det til denne gangen (endelig), men så gikk det ikke. Jeg tenker uansett at det er fint at en melding ble sendt, kontra å ikke si noe i det hele tatt, selv om det selvfølgelig er kjipt og frustrerende. 

Helt greit at jeg fikk et avslag, ikke der skoen trykker. Tidspunktet er hva jeg hr problemer med. Å si i fra før jeg har møtt opp og ikke idet daten skulle ha startet. Utrolig feigt i mine øyne. 

Har du hatt kontakt med han etter han avlyste? 

Forstår det er utrolig kjip opplevelse for deg og som flere skriver så kan det være mange grunner til at han avlyste i siste liten. 

Jeg har selv angst og er ofte den som avlyser i siste liten med folk, både ukjente og venner/familie. Jeg kan lage avtaler flere uker eller dager i forveien og glede meg skikkelig, tenker på hvor kjekt det blir og hva vi skal gjøre. Og så kommer dagen før/ samme dag og pang; der smeller angsten til, uten god forklaring. Jeg sitter da og tenker på alle mulige måter på å komme unna avtalen på uten at det skal være flaut eller skammelig for meg. Sykdom? Lite søvn? Alle mulige grunner gjennomgås mens kroppen blir dårligere; kaldsvette, vondt i magen, svimmel…. Alle symptomer som forsvinner når jeg sier i fra jeg ikke kan alikevel og jeg får tilbake: det var synd, men masse god bedring. Vi finner en annen dag 🙂 Jeg blir lettet og kroppen er plutselig frisk, samtidig som det er utrolig kjipt å avlyse noe jeg vet vil synes er gøy. Angst kan man ikke styre, dessverre…

Så kanskje han har angst og velger å ikke si det eller kanskje han ikke vet at det er det han har. Eller kanskje han er en ræv 😅 alt er mulig, kjipt uansett er det .

Det positive er at han tok seg bryet med å sende en melding. Angsten er nådeløs. Ut fra det du skrev om hans pågåenhet og mas om treff høres det ut som han gira seg skikkelig opp - dette SKAL jeg fikse. Men så kicket angsten inn, svetten sildrer og kvalmen slår inn rett før treffet - man har mest lyst til å kravle under bakken. Dette er ikke ondt ment fra ham, han er bare lammet av angst. Hvis det skal bli noe med han tror jeg det må gå med mikroskritt - bruk tlf og etterhvert FaceTime - da blir det ikke så skummelt.

Lykke til videre! 😊

Kameraten vår har vert på forskjellige dating apper og ofte endt med å slette hele appen når har får match fordi det da blir ekte for han. 

Så er han i tillegg av den naive typen og har blitt svindlet for tusener av en "svensk sykepleier" som hadde skrevet til han på Facebook. Forsøkte å forklare ham det var svindel, men da ble han fornærmet og mente vi ikke trodde han hadde sjansen på noen så pene. Gikk nesten ett år før han innså han var blitt lurt og mange tusen til fly tog leiebil osv men hun var alltid uheldig og mistet flyet krasjet knakk foten osv.... Stakkaren har ikke tatt i en kvinne på 10 år og egentlig aldri kommet seg etter forloveden hans flyttet ut i 2014. 

Hadde ikke vært for akkurat årsaken han kom med skulle jeg jaggu ha vært med deg på den. Men jeg føler liksom han ville og prøvde i det lengste.

Og jeg oppfatter fyren ganske så ærlig og litt tøff når han faktisk sa han ikke turte.

Nope. Gikk direkte til blokkering gitt.