Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 2 / 0 / 0

Ikke sitter jeg på fasiten og ikke har jeg sett mye «big data» og forskning på dette. Enkeltmeninger om hvilket kjønn som bidrar mest blir farget av personlig erfaring og er sånn sett mindre relevant som statistisk materiale så lenge man ikke har samlet mange nok meninger.
Og, de personlige erfaringene er man i høyeste grad ansvarlig for selv! Har du hatt så mye damer som både later seg i sofaen og ligger på rygg, da har du ikke hengt med i svingene verken på selektering i starten eller kravstilling underveis. Særlig når det gjentar seg gang etter gang, da er det lurt å begynne å kikke på hva man må gjøre annerledes selv og ikke bare peke på de.
Min erfaring på nettet er like mye menn som er oppgitt over for lite sex, og kvinner som er oppgitt over «tominuttersmenn» som kommer fort og ruller over i koma mens dama fortsatt er langt unna mål. I hvilken grad disse kommuniserer sine ønsker og sin frustrasjon er vanskelig å si. Men jeg deler ikke ditt syn på at damer bidrar minst og får mest, har ikke sett noe statistikk som tilsier det og har ikke personlig erfaring med det verken på egne vegne eller de få menneskene jeg har litt kunnskap om sexlivet til. Og artikkelen du linker til antyder også det motsatte.
Personlig har jeg vært i fire langvarige forhold etter jeg fylte 20, regner det som «voksen alder». Og i alle fire synes jeg vi har vært ganske likestilt på kommunikasjon, sex og arbeidsbelastning. Det er ikke der slaget sto på de tre forholdene som røk. Det gikk mer på å vokse fra hverandre sakte men sikkert, som førte til snille men nødvendige brudd. Men vi var flinke til å «share the load» på de fleste områder.
Det å vokse fra hverandre kan det bremses på noen måte tror du eller er det en årsak til at man har blitt så selvrådende at man ikke kan fire på noe som helst?
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 2 / 0 / 0
Jeg tror det kommer av at vi snakker forbi hverandre og så har vi for stor tro på at partner fanger opp de vage signalene som i vår verden er tydelige. Ikke spøres det heller fordi forrige gang det ble spurt passet det ikke partner å svare på det eller noe i den duren.
Jeg kan snakke for meg selv og jeg har forstått at det jeg liker er ganske ulikt det andre liker og derfor veldig vanskelig å innfinne seg med da de egentlig liker meg som person og kunne tenkt seg meg som partner, men i håp om at ja jeg skal på en måte akseptere og det går seg til over tid det at jeg ikke får fylt mine behov for det er innimellom ganske stort når det aldri blir tømt. Da vil det bare hope seg opp noe det gjør og jeg avslutter relasjonen da det ikke nytter å lære opp heller. Men ja damene ønsker sex de så lenge de får det de liker, men at behovet deres er noe større enn mitt er jeg ikke enig i. Unntaket her er de som har flere partnere. De kan nok ha like stort og kanskje høyere, men da igjen flere å bruke den lysten på og da som meg vil ikke få dekket mitt da hun får dekket sitt flere andre steder.
Det har heldigvis blitt litt roligere nå som jeg har blitt eldre slik at det store behovet har forsvunnet, men likevel opplever jeg i liten grad det å bli tilfredsstilt til det fulle. Jeg får fylt min mentale bit seksuelt, men ikke den fysiske.
Fylke:


Kjønn: Kvinne
Rating: 19 / 0 / 0

Det å vokse fra hverandre kan det bremses på noen måte tror du eller er det en årsak til at man har blitt så selvrådende at man ikke kan fire på noe som helst?
Sikkert mange syn på det å vokse fra hverandre, men jeg bruker uttrykket som et resultat av modning og utvikling. Selvfølgelig ispedd noen feilvurderinger. Det er mye ulikheter på meg selv som 20, 30 og 40-åring. Det skal ikke såå mye til at partners utvikling ikke går i samme retning.
Men min definisjon har ikke sammenheng med å være ego og ikke fire. Å vokse fra hverandre er et resultat av å at begge prøver hardt men likevel ikke får det til. Hvis en part ikke er villig til å fire og tilpasse seg, da vokser vi ikke fra hverandre. Da er det støvel i ræv lenge før vi rekker det.
Fylke:


Kjønn: Mann
Rating: 2 / 0 / 0
Hvorfor lese Dagbladet? 😂