Forum

Ingen er seg selv 100% uansett hvilken relasjon man tenker på. Og det er ikke slik at man "holder igjen" med vilje, det er menneskelig natur. Man tilpasser seg arena og publikum flere ganger i løpet av en dag, det er bare slik vi har utviklet oss som art opp gjennom tidene. 

Jeg tror at når det gjelder det seksuelle så kan det for flere være lettere å slippe seg løs og gi f sammen med fremmede, mens man i et forhold av mer varig karakter søker det mer intime og trygge før man på sikt eventuelt lar det utvikle seg. Men slikt tar tid, begge investerer i forholdet utenfor soverommet og bygger gradvis det som styrker relasjonen, gir hverandre tryggheten til å åpne opp. Da tror jeg det også handler om å føle mer av seg selv sett, at partner ikke er for opptatt av og fokusert på det seksuelle og gir den andre følelsen av at det å leve ut lystene og fantasiene er (noe av) det viktigste grunnlaget for relasjonen. At det er mer som ligger til grunn, og at hun ikke sitter med følelsen av at hun bare er tilfeldig valgt fordi hun var tilgjengelig og det kunne vært hvem som helst andre som også slapp sitt promiskuøse og lystne jeg fri. 

Men hva er ditt beste? Ditt største styrke i en relasjon, kan være tilnærmet uviktig i en annen… Det vet du ikke før relasjonen er der. Hvis du forventer at alle kjærlighetsrelasjoner skal være like, har du svaret på alle dine problematiske undringer rundt dette med damer. For som nevnt i forrige innlegg er ikke livet statisk, og da gjelder det også forhold, relasjoner, arbeidsforhold osv.

Om jeg dater nice but naughty, vil vi ha våre styrker og svakheter i vår relasjon, men jeg kan ikke regne med et likt samspill om jeg plutselig skulle date mumerikken isteden, selv om relasjonen kan være like sterk. Hver relasjon har sitt liv, og sine ting som funker sammen. 

Min erfaring er ikke slik. Tar man ikke å åpner opp for mere eksprementielle ting om ikke i annet enn en dialog ganske tidlig så skjer det ihvertfall ikke utover i et forhold. Dette til tross for at hun kanskje kjeder seg så endrer ikke det hverken dialog eller tilnærming til å prøve. Før det er hun heller utro og får oppleve det der. 

Jeg tenker at det er greit å opplyse hvilke grenser man har og om man i det heletatt har noen grenser. Det burde være obligatorisk når man tenker en lengre relasjon her. For det er det jeg søker og jeg tenker det blir feil av meg å i det heletatt fortsette noe her om hun faktisk ikke er lysten på tanken om noe mere over tid. 

Min styrke er der fra dag en. Jeg spiller ikke noe spill og jeg er meg selv både på godt og vondt. Dette får jeg også bekreftet og har fått bekreftet fra flere partnere. Men jeg hører jo på hva andre måtte si om forskjellige ting og jeg har forstått det slik at det er en del hemmelighold og dreiinger av fakta. For min del er den dreiingen av fakta kanskje det som bidrar til brudd. At man fremstår som noe helt annet enn det man leverer. Jeg aksepterer ikke det og vil bryte ut. Min tid er mere verdt nå i økende alder og noen opplæring av tilsynelatende voksne folk ser jeg på som bortkastet. Jeg har ingen tanker om å endre noen og jeg ønsker heller ikke å endre noe sånn sett. Jeg ønsker å være meg selv og jeg vet det er både på godt og vondt, men samtidig ønsker jeg at hun også skal være seg selv. Føler hun at hun må endre seg for å passe meg bedre så har hun kommet til feil fyr. Jeg ønsker en relasjon med hun jeg datet og ikke sluttresultatet igjennom en "ombygging" for å tilpasse seg. Jeg er voksen nok til å skjønne at ja vi har ulikheter, men vi har også likheter for ellers hadde dette ikke vært noe vi klikker på?

Men ser du ikke selv at bare der, om så bare i samtale, så legger du opp til at fokuset flyttes fra helheten som ligger til grunn for et forhold over til det seksuelle og at resten er mindre viktig? Det nytter ikke bygge hus om et hjørne hviler på steingrunn og de tre andre på kvikkleire. 

Men som Raffen sier så er ingenting statisk. Alt endrer seg avhengig av hvem man treffer. Og man endrer seg sammen med den personen over tid. Fordi relasjonen utvikler seg så endres også partene i den. Hverken hun eller du er den samme om fem år som dere var etter fem uker. Et forhold er ikke et tidsløst vakuum.

Jeg er veldig klar på at for meg er sex veldig viktig i et forhold. Har ikke partner samme syn så er vi ingen match. Det blir krøll uavhengig om at hun synes jeg er super på nesten alt annet. Derfor tar jeg dialogen om hva jeg ønsker sett fra min side tidlig slik at hun vet hva jeg ønsker. Har hun vært utsvevende før så synes jeg det er rart at jeg ikke kan være en de som er god nok til å være det sammen med henne når hun synes mye annet ved meg er godt nok. 

Isolert sett så klarer jeg meg fint selv og trenger derfor ikke noen partner fordi jeg fikser alt selv, vasker hus, klær og lager mat og alt det andre. Jeg ansetter ingen hushjelp for meg og det bør ikke hun heller gjøre. Ønske om å bidra må komme fra den andre partens ønsk om å bidra og stille forventninger. Derfor er dama jeg ønsker å være sammen med også ei som vil utforske ting. For meg er det viktig. Da er det viktig at man kan være åpen og ærlig med at ja jeg kan gå litt lenger enn A4 sex. Hvis ikke så har hun satset på feil fyr selv om hun liker at jeg kan fungere som en vaktmester og hushjelp. 

Den forandringen over tid skjer uavhengig om en er i et forhold eller ikke. Det heter å vokse og man forandres over tid det er riktig. Men jeg tenker at den personen du i utgangspunktet er forandres ikke på samme måte. Du blir bare mildere med årene og mere tankefull, men å si jeg har forandret meg så mye vet jeg ikke. Har bare blitt rundere i kantene, men fortsatt den folk kjenner igjen fra før i tiden. 

Næææ, hva sier dere? Skal vi få jobba litt kanskje?

Nææææ….. har tatt helg😅