Kondolerer.
Jeg er av den oppfatning at man må tenke på de gode stundene dere hadde sammen de som skapte gode minner. For det skal ikke stikkes under en stol at stundene kun er på lånt tid og dermed også i begrenset tidsperspektiv.
Ser man litt stort på det kan det virke rart at alt liv vil etter hvert opphøre og det skjer enten man vil eller ikke. Vi får ikke ta del i akkurat det for det er større enn oss sånn sett, men det viser at ingenting varer evig og derfor blir det mer viktig å ikke bare skape magiske øyeblikk, men også ta vare på dem i vårt minne. Gjerne ved å friske opp minnet med bilder og filmer.
Jeg ser det selv og når mine går bort så er jeg neste på lista og det som var en fjern tanke blir ett en brutal virkelighet. Derfor leves hver dag som det skulle være min siste og at mine verdier føres videre til neste og mine barn og med det kan mimre over hvor flotte mine foreldre og barnas besteforeldre var. Slik slukker man litt av den sorgen som dukker opp for over tid vil ting gå seg til og man blir vant til det for livet og verden er bare sånn. Ingenting unnslipper døden, men ved å la tankene og minnene styre så tar døden bare en annen form.