Jeg håper jeg i min tid på nt/np bare har kommentert andres skrivefeil når det har vært gode humoristiske tolkninger ut av det. Og at alle mine egne skrivefeil som jeg nå og da publiserer, skyldes oftest at jeg ikke leser 2 ganger igjennom teksten først. Jeg stoler alt for mye på meg selv på at jeg ikke så ofte skriver feil.
Men de gangene jeg trykker på mobil tastaturet så vet jeg at rettskrivinga lider mye oftere, men også det at jeg ikke prioriterer så ofte å finlese om det ble noe feil. Så det igjen bekrefter at mobilen har lavere viktighetsgrad for meg i forhold til et ordentlig tastatur 🙂
Jeg bryr meg egentlig fint lite om andres skrivefeil, eller litt dialekt, så lenge det er noenlunde greit å forstå. Jeg irriterer meg egentlig mye mer over egne feil som jeg ikke oppdager før det ikke kan rettes lenger.
En liten gammel dialektvits:
En Østerdalsbjørn er utpå høsten på lang vandring og tusler over Dombås og nedover Romsdalen og inn i noe furuskog langs Moldefjorden der.
Så oppdager han er ordentlig sexy bjørnebinne borte ved ei tyttebærtue rett ved ei stor furu.
Han labber ivei bortover mot binna og forsøker seg med en god gammel bjørne-pick-up-line: Hei på deg du vakre frøken. Har du lyst til å bli med meg bort i skauen her så kan vi lage hi for vinteren ilag?
Hun titter avvisende på ham og svarer: I hi hi i......
Livet er best ute'n klær