Forum

Er i eit forhold som har vart i 23 år, nærmer oss 50 åra no og eg (mannen) har sterk sexlyst. Kona er veldig lite aktiv på sex fronten og viser mindre og mindre interesse for sex. Vanskelig å snakke med ho om det da ho bare meiner eg er alt for kåt. Hvordan er det med damer oppunder 50, er sex lysten generelt avtakende da?

Jeg tror ikke damer plutselig mister lysten sin i 50-årene. Min erfaring sier det motsatte. Grunnlaget i et hvert godt sexliv er kommunikasjon. Tror du må prøve å snakke med henne, kanskje hun kan fortelle deg hvor sexlysten har blitt mindre og mindre. 

Fuck Sex, go music 😉

Jeg er i 50 åra. Sexlysten min har nå heller bare økt. Mer leken og utforskende.

Fruen er i 50 årene, og sexlysten har vel gått både opp og ned til tider.

Men jeg mener sex avler sex,  har man sjelden sex så blir det også lite sex.

Har man jevnlig sex så blir det jevnlig sex. 

Kommunikasjon er nok nøkkelen uansett. 

Jeg kjenner dog to stykker som går på hormontilskudd. De har dårlig lyst uten, men er veldig lysten når de er på tilskudd. Dette krever også jevnlige kontroller til lege. Men de koser seg. 

Ellers opplever jeg for øvrig at noen damer bruker masse energi på å unngå å ha sex, men fortsatt ønsker en relasjon. Dvs. sex er ikke så viktig i deres verden. Så ja de stiller store krav til meg som mann, men ingen til seg selv. 

Har sjølvsagt pratet om dette men er liksom alltid nokre bortforklaringer med at er trøtt etter jobb, etter lekse med ungene( som no er overstått tema), mykje å tenke på osv...

Det høres kanskje kynisk ut, men du bør sette hardt mot hardt og rett og slett bare si at om "vi" ikke klarer å få orden på dette så bør "vi" gå hver vår veg.

At du ikke ønsker å avslutte sexlivet i en alder av 50 og at dette faktisk går på bekostning av livskvalitet og får depresjoner.

Ofte så vil det nok gå opp et lys for den motsatte part slik at man kanskje jobber litt med det, om ikke annet går i dybden av problemet. 

Har vært der selv etter barnefødsler osv, men vi snudde det til noe positivt. 

Merk veldig nøye at alle slike samtaler bør gå med "vi" og ikke "du" slik at hun ikke vil føle at hun får all skyld, uavhengig om det faktisk er henne som har skyld eller ikke.

Hadde jeg svart dette på kvinneguiden så hadde jeg blitt hugget ned som en egoistisk mannsjåvinist, men her inne så tror jeg nok mange kvinner kan være relativt enige 🤔