Forum

De fleste her inne er nok mer fri til sinns enn befolkningen generelt, men hva er det folket frykter med å la partneren ha sex med andre og hvorfor lar man noe slik ødelegge forhold?

Eg skjønner godt ubehaget med utroskap og slik. Eg tenker mer på tvunget monogami i tradisjonell forstand. 

Siden vi hadde sex første gang høsten 2016 har han hatt sex med 8 personer og hun mist 5. Etter vi flyttet sammen har ho hatt en i året hvert år fra 18 til i år med unntak av 21. 

Vi er ikke direkte swingers heller, men det er greit/gøy med litt variasjon innimellom. Så om man er i humør og muligheten byr seg hvorfor ikke? 

Åpenhet og tilliten kombinert med respekten for partneren føler eg gjør forholdet sterkere. 

Litt casual sex er ikke nok til å true ett sunt forhold, utroskap er mangel på tillit, løgn og bedrag,det gjør vondt og er utilgivelig, casual sex med velsignelse fra partner derimot er en tillitserklæring, og viser i grunn att man har ett sterkt forhold. 

Ett forhold og samliv er mye mer enn bare sex, det er helgefrokosten, kosekveldene, å sove sammen. Tid med barna osv....

Kjødets lyster kan ikke erstatte det, noen minutter med sex forhold til livet sammen. 

Tror oppriktig att vår type forhold er sunnere enn "tvungen" monogami uten att vi nødvendigvis er poly, eller har ett åpent forhold, vi har bare døra litt på gløtt, men har kommunikasjon respekt og kjærlighet som grunnsteinen, så i stedet for å gå bak ryggen for å få spenning sender vi en melding eller ringer om noe tilfeldig skulle skje. 

Det betyr ikke vi nødvendigvis er på jakt, eller aktivt flørter med andre da det er respektløst mot partneren, men vi har i hvertfall muligheten til å besvare flørt om vi føler for det. 

Vi kunne vert monogame livet ut sammen uten problem, og dagen kommer nok der vi er det og i snitt siste 6 årene er vi det 363,5 dager i året så det er ikke akkurat som om vi går på rundgang. 

Det funker for oss, muligens ikke for alle, men det er ingen vits å tro body count eller "high milage" påvirker eget sexliv negativt. Det er det sjalusi og usikkerhet som gjør, ikke det fysiske. 

Helt enig i at det ville vært ødeleggende for hans selvbilde om han prøvde alt han kunne for å tilfredsstille meg og jeg bare aldri ble fornøyd og heller ville ut i verden. Men han er dessverre 100% aseksuell og vi kan ikke fikse det uansett hvor mye vi prøver, han har ikke en eneste seksuell tanke i hodet, han husker ikke at det faktisk er en greie som folk flest gjør. 

Har snakket endel med min samboer om dette da vi har veldig forskjellig syn på det. Jeg er mye mer åpen enn han og har prøvd å sette meg inn i hans synspunkter ang temaet. Det han sier er at han ikke klarer å skille kjærlighet og sex og at han derfor føler at å dele meg i senga betyr at han mister kjæresten sin. Han er også redd for at jeg skal ende opp med å gå fra han for en annen som dekker behovet mitt for sex, da han ikke kan gjøre det. Så i vårt tilfelle tenker jeg det handler om frykt og manglende kunnskap. Mine argumenter for en eventuelt elsker er at jeg ville fått dekt et behov som jeg nå savner såpass mye at jeg ser at vi ikke har en framtid sammen om det ikke åpnes opp, og det er egentlig ingen del av meg som ønsker å leve et liv uten han. Likevel har jeg heller ikke spesielt lyst til å leve et liv uten sex og jeg tenker at pose og sekk ville fått meg til å elske han mer, for det ville ført til at jeg slipper å ha disse vanskelige tankene om meg selv og forholdet og framtiden. Men jeg forstår hans side av saken likevel. 

Er som å lese om vårt forhold.. Han vil heller ikke at jeg skal ha sex med andre, han er overhode ikke interessert i å ha sex med andre selv. Så her står vi, etter snart to tiår sammen og jeg lyster etter å ha sex med andre, men av respekt for han så har jeg ikke gjort noe med det. Enda.

Han er dog ikke aseksuell, tror jeg, men har et betydelig mindre behov enn meg.

For vår del så er dette med å ha sex med andre noe som har virkelig gjort positive ting for forholdet vårt! 

Hun som er bifil får anledning til å ha sex med kvinner (noe Mr. tross alt ikke kan gi), og han som veldig seksuelt aktiv storkoser seg med å tilfredsstille flere på en gang. I tillegg er det å møte par en helt fantastisk opplevelse. Om alle er trygge på hverandre, er sex en fysisk nytelse som gir masse deilige opplevelser, og det er ingen grunn for oss til å ikke gjøre dette med flere. 

Men! Vi gjør det alltid sammen. Vi har ingen interesse av å treffe andre på hver vår kant. Når vi har sex med andre, er dette noe vi gjør sammen, og akkurat det at vi gjør det sammen, styrker oss veldig og gir en deilig boost å kunne se den andre virkelig ta for seg og bli nytt av andre mens man selv kan gjøre det samme. 

Og når vi uansett alltid har hverandre, fortsatt har lyst på hverandre og at vi til syvende og sist synes at sexen vi to har, er den aller beste. Så er dette med å kose oss med andre innimellom en ren deilig, fysisk og sosial glede. 

En perfekt lørdag for oss er sammen med et annet par, hyggelig prat, vin og masse sex :) Og dagen etterpå så klarer vi aldri å holde hendene unna hverandre, og det tar vi som det beste tegnet på at dette er utelukkende positivt for oss. 

Har snakket endel med min samboer om dette da vi har veldig forskjellig syn på det. Jeg er mye mer åpen enn han og har prøvd å sette meg inn i hans synspunkter ang temaet. Det han sier er at han ikke klarer å skille kjærlighet og sex og at han derfor føler at å dele meg i senga betyr at han mister kjæresten sin. Han er også redd for at jeg skal ende opp med å gå fra han for en annen som dekker behovet mitt for sex, da han ikke kan gjøre det. Så i vårt tilfelle tenker jeg det handler om frykt og manglende kunnskap. Mine argumenter for en eventuelt elsker er at jeg ville fått dekt et behov som jeg nå savner såpass mye at jeg ser at vi ikke har en framtid sammen om det ikke åpnes opp, og det er egentlig ingen del av meg som ønsker å leve et liv uten han. Likevel har jeg heller ikke spesielt lyst til å leve et liv uten sex og jeg tenker at pose og sekk ville fått meg til å elske han mer, for det ville ført til at jeg slipper å ha disse vanskelige tankene om meg selv og forholdet og framtiden. Men jeg forstår hans side av saken likevel. 

Er som å lese om vårt forhold.. Han vil heller ikke at jeg skal ha sex med andre, han er overhode ikke interessert i å ha sex med andre selv. Så her står vi, etter snart to tiår sammen og jeg lyster etter å ha sex med andre, men av respekt for han så har jeg ikke gjort noe med det. Enda.

Han er dog ikke aseksuell, tror jeg, men har et betydelig mindre behov enn meg.