Forum

Kanskje ikkje noko sjakktrekk for ein kåting som er på jakt innpå eit slikt fora som dette og vær åpen om dette, men det er ett viktig tema, og det og dele slikt gjev oss alle innsikt og perspektiv.

Eg er av dei uheldige sorten når det kjem til mental helse. Det er ikkje det at den er dårlig per se, men eg har bipolar lidelse som medfører periodevise svingingar, dei høge hypomane periodane med umettelig sexlyst og ein kropp som aldrig stoppa, can do attitude her frå til månen og bare morro, blir til slutt avløyst av depresjon som kan vær så svart og full av fortvilelse at tidelig utsjekk virka som ett gangbart alternativ.

Heldigvis får eg behandling, medisinell og elles via DPS. Det er livnødvendig for noken av oss, men tross alt er eg i 100% arbeid og det helde meg i gang.

Det som derimot visa seg og gi meg meir mostandsdyktighet mot depresjon er sexuelle forhold. Heile dansen med kosing, flørting, ein gåtur erting og kva anna som spontaniteten måtte intreffa gjev mykje glede der og då i tillegg til sterke emosjonelle minner ein kan nyttta når ting går på ned. Då eg hadde dame hadde eg ikkje fått diagnosen, me visste begge 2 da var noko gale etter eg kræsja skikkelig når me blei i lag, men ho plukka meg opp og bar meg gjennom det. Skulle bare mangle når ho blei rundtpult i månadsvis av ein hypoman treningsnarkoman som mista evnen til og ha slapp penis, å få orgasme og ta pause i knullinga når han er på topp, ho hadde det godt ho!
Lenger ut i forholdet blei eg stabilisert av ho, når eg kjente meg litt nede fikk eg puppekos og omsorg og ei å syta litt til, samt bli korrigert når ein får eit dystert syn på ting. 

Det og ha noken som vi er trygg nok på til og ha sex med, snakke åpent om ting med og kosa med er noko av det viktigste for vår mentale helse. Eg redda ei frå og begå sjølvmord me og ha sex med ho når ho hadde ein stygg episode, og ho redda meg med å strykka puppene sine i trynet på meg og fikk meg tilbake til meg sjølv og til profesjonell helsehjelp.

Vi som har våre utfordringar er ikkje defekte, vi har bare utfordringar som me sjølv må ta høgde for og burde kunne vera open utan at folk trekke seg unna eller ser på  oss som mindre aktuell fordi vi har utfordringane, som òg ber med fordelar i mange tilfeller. For min del er det hyperseksualitet, mykje omsorg og i dei gode periodane masse energi så smitta. Dette er attributes som kommer i tillegg til personlighetstrekka som definerar dei me er, dei gjer oss annleis ja men ikkje mindre vert eller redusert til andre valg, synest eg!

Føler med deg. Veldig mange mennesker har enten ingen peiling på eller eit misinformert kunnskapsgrunnlag om lidingar. Kompleks PTSD har sannsynelegvis eg òg men vi er ikkje kommen din i løypa endo. 

Blir sjølv passe muggen på jobb når nokon påstår dei er bi-polar fordi blodsukkeret deiras er litt på tur. 

Sitering av innlegg

Mer..

Ja CPTSD er ikkje lett og stille, men det er ikkje rart heller. Symptomoverlappet mellom personlighetsforstyrrelse, bipolar, adhd, cptsd og fleire av lidelsane i den kategorien er enormt. Og dei kjem nødvendigvis ikkje aleine heller, eg har ADHD og generel angstlidelse i tillegg til bipolar. Psykriateren eg har er noko gammaldags så eg trur ikkje han er oppdatert nok på CPTSD.
Har du lest boka "The Body Keeps The Score" ?

Sitering av innlegg

Mer..

Veit godt kordan det er, det er egentlig boka som har hjelp meg messt med den biten. Men gjer det du føle deg trygg på!

Er stygge greier CPTSD

Sitering av innlegg

Mer..

true story!

Takk for at dere deler! I tilfelle noen har kontakt med ungdommer som sliter med kompleks PTSD (C-PTSD), er det kanskje greit å kjenne til at en ny norsk studie med ungdommer indikerer at traume-fokusert kognitiv atferdsterapi   (forkortes gjerne TF-CBT) kan virke. Kognitiv terapi og kognitiv terapi kan være ganske ulike ting, ser det ut som for en amatør som meg.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9518270/

For øvrig er C-PTSD en ganske ny diagnose (lagt til ICD-11 i 2018), og dessverre må en vel regne med en god del feilbehandling opp gjennom når lidelsen ikke har vært definert og forstått.

"Men da kan man lytte og lære og ikke kverulere tenker jeg."   JA!!!! Alle skjønner vel at en ikke kan krangle om lungebetennelse. Men når det gjelder psykiske lidelser, så er det ofte ikke den samme respekten for at dette kan være like forbanna objektivt. Og at når hjernen kommer på skikkelig utur, så kan det være en enda mer krevende snuoperasjon enn å slå ned en infeksjon. Dessverre ofte også med risiko for å gjøre vondt verre fordi hjernen kan være helt enspora på det den oppfatter som overlevelse, og gjør masse rare krumspring.

Om det er noen situasjoner det er helt vesentlig å være mennesklig inkluderende, på alle måter, så er det vel ved de typene lidelser det snakkes om i denne tråden. Igjen, takk!

Eg seier me må få pupp på blå resept som førevar medisinering!

Hvorfor kan man ikke gi et hjerte istedet for tommel opp her?

Takk for at dere deler Gutta❤️

De fleste av oss går jo rundt uten å reflektere mye på psykisk helse, spesielt blant menn. Det er fint å få innblikk i dette, samtidig som det er trist å se at noen sliter. 

Det positive er jo å se hvor mye et mykt kvinnebryst betyr for oss gutta, uansett hvordan den psykisk helsen er 😀