Med fare for at dette blir et slik innlegg som mange på kvinneguiden tar jeg sjansen alikevel og lufter litt frustrasjon.
Der legges utrolig mye vekt på viktige verdier i et forhold. Kjærlighet, forståelse, kommunikasjon, tillit, respekt er noen av de som legges mest vekt på og det er helt klart viktig. Men ofte glemmes andre like viktige ting som i hvertfall for MIN del er helt avgjørende på lik linje som de førstenevnte. Lidenskap, flørt, anerkjennelse, bekreftelse, seksuel oppmerksomhet, romantikk er noen av de. Hører mye rundt og opplever det selv nå de siste 5 år med kona i hvertfall at mange par ender med å føle trygge med hverandre, elsker hverandre og alt annet er glemt. Forholdet utvikler seg til å være et forhold uten lidenskap i det hele tatt, leken er ferdig og oppmerksomheten rettes ikke til hverandre lenger men på det hverdagslige isteden. Det er jo slik at det er mye av det hverdagslige som tar alt for mye kapasitet og tømmer en for energi og overskudd at det blir en vane å bare leve sammen uten noe glimt av seksuel interesse, ingen flørting eller noe bekreftelse i det hele tatt.
I min situasjon er det slik at vi har ekstra utfordringer med et av barna ift diverse diagnoser og det tærer ekstra på. Jeg skjønner at det er dessverre situasjonen som gjør det vondt verre men det er også at det er forskjellige behov som er også en del av problemet. Jeg er ekstrem lidenskapelig med det meste jeg gjør, ønsker å gi og motta oppmerksomhet, flørte med partneren og holde liv i forholdet. Det får meg også til å føle levende. Når situasjonen er slik at mye av det som er viktige for meg ikke er på plass det føles tomt og ensom, det blir litt som man prøver å overbevise seg selv at man er heldig at mye annet er på plass men alikevel disse behov som ikke dekkes gnager igjen og igjen.
Kommunikasjon er viktig, jeg vet, og heldigvis dette er på plass men det føles alikevel at det eneste kommunikasjonen hjelper med ,er å forstå at vi begge to har kanskje vokst fra hverandre i enkelte områder og har utviklet forskjellige behov. Vet ikke egentlig men det er noe dritt når man egentlig vil være sammen med denne personen men alikevel føler at i lengden man bare utsetter noe som kanskje er uungåelig.
Som skrev tidligere kjærlighet, kommunikasjon, respekt, forståelse og tillit er grunnpillaren til et velfungerende forhold men lidenskap, spenning, flørt, oppmerksomhet, sex og annerkjennelse er det som holder et velfungerende forhold LEVENDE i tillegg. Hvis disse er borte så er også flammen som en gang bluste forholdet opp sluknet og forholdet er ikke lenger levende.
Sorry for lang tekst, måtte bare få litt utløp for min frustrasjon og mine tanker om en slik situasjon. Jeg vet det er mange som har vært eller fortsatt er der jeg er nå.
You can be alive but only when you let passion take over is when you feel alive.