Forum

Det var en gang en singel mann som satte sånn pris på både en likeverdig samtale og dagligdags folkeskikk at den digitalt utviklede konversasjonen, eller mangel på sådan, ofte fikk han til å slenge kommunikasjonsmiddelet fra seg eller oppgitt humre før han fant noe mer givende å bruke tiden sin på. Mannen hadde ikke lenger kjerring, uten at han led noen nød av den grunn med sitt bekjentskap med både gubbeløse og ellers fritt stilte fruer og frøkener. Han hadde også forplantet seg, men fraholdt seg å diskutere slik digital dialog med sitt avkom da nevnte dialog fant sted på arenaer i hvert fall avkommet enn så lenge fikk leve lystig og vel med uvitenhet om opphavets gjøren og laden.

Og i de avtalte tider mannen og avkom tilbrakte sammen, nøyet mannen seg med sine faderlige plikter og samværshygge, og færre forsøk på en fruktbar dialog med nye bekjentskap. Men når mannen så igjen fikk tid for seg selv, og hverken frue eller frøken hadde anledning, hendte det seg dermed at han i ledige stunder forsøkte å oppspore nye samtaler som kunne ende med forløsende oppdagelser om seg selv og sitt.

Men atter en gang var opplevelsene ofte de samme. Disse digitale arena mannen benyttet hadde adoptert det første store mediets funksjonalitet som var en ekvivalent av en snøball i skolegården eller å nappe noen i musefletten. Musefletter var det riktig nok lite av på disse arenaene, og heller andre baller enn skapt av vinterlige nedbør. En oppmerksomhetsfanger som ikke sa stort mer enn det, og vel så ofte viste det seg at disse vel så gjerne kom fra nokså anonyme avsendere det ikke var mye å vie oppmerksomheten til. Dristet mannen seg til å gjengjelde oppmerksomheten i form av en melding endte det ofte likevel med at det var kommunikasjonen, og ikke hverandres lem, som gikk i stå.

*snøball*
"Hei! Hyggelig med oppmerksomhet, men hvem vil ha den returnert?"
Og oftere enn ikke ble meldingen møtt, ikke med utfyllende svar, men spørsmål i retur, ikke med større innsats eller evne enn et fattigslig ord, knapt mer enn to stavelser. Hvis svar lett kunne finnes på mannens tildelte part av arena uten videre behov for leseferdigheter på svært viderekomment nivå. Eller det kunne forløpe seg så enkelt som å svare "God dag, mann" for så å få responsen visuelt fremstilt "kukskaft".

Den gode mann i vår lille saga har enda ikke gitt opp, og denne lille beretning er langt fra ment som en annonsering. Først og fremst som en skildring, og et aldri så lite varsku om tapet av evner og ferdigheter det digitale ikke kan utfylle.

Denne underfundige historien, med skjulte og svulstige metaforer og sagnomsust påstander, får meg til å lure på om denne mannen opplever en dames digitale hverdag 😜 Om det er sammenliknbart ut i fra en med innovertiss sitt ståsted (minus stå..)? 

Du har den dypeste medfølelse fra denne kanten, men synes i det minste du bør ta til deg denne kuksaften som et kompliment! (Jada, jeg leste saft og ikke skaft). Er tross alt ikke alle som får slike herligheter i visuell form som svar 🤪

Om ikke identisk hverdag så kan det vel fort tenkes at det er en god overlapp av to, og kanskje flere, sirkler i diagrammet 🤔 Men ståsted er ståsted, og du prøver vel virkelig ikke å påstå at du ikke har lady boner fra tid til annen? 😳😜

Hah, kompliment, for mannen i sagaen, når vi snakker om felles opplevelser av digital hverdag så mistenker jeg at oppfatningen av slike visuelle representasjoner også er nokså identisk. Og jeg tror du grovt undervurderer hvor mange som belemres med slike uoppfordrede responser. Herligheter? Nu vel, alt til sin tid?