Forum

Lenge siden jeg har lest alle innleggene i en tråd såpass grundig som jeg har gjort her. Viktig, riktig og godt innlegg samt mange gode synspunkter. 

«Been there, done that», tenkte jeg mens jeg leste. 

Vi er jo mennesker. Når sansene våre som syn, hørsel og lukt ikke kan brukes, så lager hjernen sine egne bilder. Omtrent som å være mørkredd, men i den digitale datingverdenen blir man kanskje heller skuffet eller overrasket. 

Jeg også er sikker på at trådstarter vil finne seg «sin livspartner» før eller siden. Men jeg tror digitale kanaler for dating først og fremst er «for gøy» og for å dekke et akutt behov der og da. Selvfølgelig kan man være heldig og få en god match, men sannsynligheten er nok på nivå med prosentandelen som tenker at Putin er en god leder. 

Jeg tror NiceButNaughty bare skal gjøre som hun tenker. Roe ned, slappe av og ta ting som de kommer😎

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Lurer litt på om jeg kommer til å bli følelsesmessig avstumpet av å henge på Tinder og andre fandens-digitale-oldemor-apper...

Jeg ønsker ikke lenger å ha noen forhåpninger! 😳 Tror ikke det er så mye som et bitte lite håp i et hengende snøre, om å treffe noen som tar meg med storm, eller omvendt. Jeg har rett og slett mistet helt troen på at jeg finner den store kjærligheten via den digitale verden.

Det verste er de forhåpningene man får med en god dialog, der man føler "åh, han her virker veldig ålreit, dette er nok en god match"- også møtes man for å ta en kaffe etc, også er det bare bæsj! 🙈 Det er hyggelig å treffe mennesker og bli kjent, men hvis man drar på date 2x pr uke, legger ned tid på å bli kjent, for deretter å skru på igjen for å bli kjent med nye, og nye og nye deretter. All den tiden det tar, som jeg sikkert kunne brukt på noe fornuftig! Hvis jeg kan være generaliserende, så føler jeg digital-dating har ødelagt det ekte, fordi det er alltid mulighet for at det er noe bedre rundt neste sweip, det kan jo hende nestemann er en super-match! Men så er det bare tull, fordi den neste opererer på akkurat samme måte og har samme tankegang- så da swiper vi begge bare et par ganger til for å være sikker. Men oida, der dukket det opp en ny potensiell mach. Og sånn fortsetter det ut i evigheten! Så nå har jeg bestemt meg for å skru av alt håp, og bli følelsesmessig avstumpet! 😅 Litt spent på hvordan det kommer til å utarte seg da...

Sorry for utbruddet, men jeg er bare sint på den moderne verden! Og mest på meg selv fordi jeg har tillatt meg å ha forhåpninger! 

Men hvordan skrur man egentlig av forhåpninger? 

Mer..

Nå har ikke jeg lest hele tråden, så jeg svarer bare på trådstarten. 

Det største problemet er jo ikke brukerfeil, det er grunnpremisset som svikter. Det har blitt ødelagt helt siden første datingnettside så dagens lys. "Finn kjærligheten". Så er det også utformet nærmest som en møbelkatalog. Om ikke de første to sofaene fanger interessen, hva med den tredje? Eller kanskje man egentlig heller vil ha en lenestol. Men ja, grunnpremisset. Jeg ser det jo selv på bl.a Tinder. "Søker seriøst", "Ser etter min siste første date" osv. Og det er ikke noe feil med å søke noe langvarig, for all del, jeg drømmer om litt stabilitet selv. Men fordi nettsidene og appene er lagt opp slik de er, så går man inn nye relasjoner med et perspektiv som er forvillet fra hvordan man ville forholdt seg til det om man møtte noen på en mer organisk måte psykologisk og mellommenneskelig sett. Analog dating, om det er et forståelig begrep, har jo fungert i hundrevis av år. Forholdene var riktig nok annerledes på Vågå i år 1143 e.v.t. Men man visste om hverandre, enten direkte eller indirekte, før man begynte å vurdere hverandre som partner, være seg kortsiktig eller langsiktig. Man startet ikke med å vurdere fremmede basert på en brøkdel av helheten. Og der tror jeg ikke hjernen vår har omstilt seg til å forholde seg til den nye virkeligheten, og jeg håper at den virkelig ikke gjør det heller. Jeg tror det er mye opp til oss selv å endre prosessene, hvordan vi forholder oss til ting på, hvordan vi går inn i relasjoner. Først starte med å ignorere hvordan sider som Møteplassen og Sukker fremhever sine suksesshistorier og forleder oss til å lure på hvorfor man ikke lykkes når andre har gjort det. 

Selv har jeg også håp, men av erfaringer er det et mer generelt håp. Jeg tror kanskje det kan hjelpe, at man i spesifikke tilfeller forholder seg til nysgjerrigheten og spenningen. I løpet av min siste periode som singel har jeg hatt to relasjoner hvor flørten lå an til å ha gode vekstvilkår. Felles for disse var at de oppsto av seg selv, hverken jeg eller de to damene hadde kontakt fordi vi søkte noe varig. Jeg har mer troa på at slikt oppstår naturlig mer enn at det er noe man kan lete seg frem til slik man vasker etter gull. 

Og husk; love is like a fart. If you have to force it, it's probably shit.

Jeg tenker at ingen tvinger folk å bruke digital verktøy til å date, du kan fortsatt fint dra på fester, middager, treff, turer osv for å finne noen. Men det trenger tid også, sikkert litt mer enn å svipe og gå på et par dates :)

Har aldri eid en sånn dating app selv men har en del bekjente som har eller har hatt en eller flere av disse appene og det er sikkert gøy og mye for envær smak og se på. Men det er kansje det som ofte er problemet at det er mest gøy å sveiper og at for mye av fokuset  når sveipingen tar  en pause blir akkurat det du ser midt i synsfeltet som er fokuset mens det som ligger i sidesynet først dukker opp på "neste" steg😉  

Dessuten viser  egen forskning at du prøver for hardt på lykkes skjeldent.. Men når  skuldrene senkes og man tar det roligere og kansje til og  med tror man har gitt helt opp så faller plutselig alle brikker på plass😇

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Lurer litt på om jeg kommer til å bli følelsesmessig avstumpet av å henge på Tinder og andre fandens-digitale-oldemor-apper...

Jeg ønsker ikke lenger å ha noen forhåpninger! 😳 Tror ikke det er så mye som et bitte lite håp i et hengende snøre, om å treffe noen som tar meg med storm, eller omvendt. Jeg har rett og slett mistet helt troen på at jeg finner den store kjærligheten via den digitale verden.

Det verste er de forhåpningene man får med en god dialog, der man føler "åh, han her virker veldig ålreit, dette er nok en god match"- også møtes man for å ta en kaffe etc, også er det bare bæsj! 🙈 Det er hyggelig å treffe mennesker og bli kjent, men hvis man drar på date 2x pr uke, legger ned tid på å bli kjent, for deretter å skru på igjen for å bli kjent med nye, og nye og nye deretter. All den tiden det tar, som jeg sikkert kunne brukt på noe fornuftig! Hvis jeg kan være generaliserende, så føler jeg digital-dating har ødelagt det ekte, fordi det er alltid mulighet for at det er noe bedre rundt neste sweip, det kan jo hende nestemann er en super-match! Men så er det bare tull, fordi den neste opererer på akkurat samme måte og har samme tankegang- så da swiper vi begge bare et par ganger til for å være sikker. Men oida, der dukket det opp en ny potensiell mach. Og sånn fortsetter det ut i evigheten! Så nå har jeg bestemt meg for å skru av alt håp, og bli følelsesmessig avstumpet! 😅 Litt spent på hvordan det kommer til å utarte seg da...

Sorry for utbruddet, men jeg er bare sint på den moderne verden! Og mest på meg selv fordi jeg har tillatt meg å ha forhåpninger! 

Men hvordan skrur man egentlig av forhåpninger? 

Mer..

Jeg slettet alle dating apper når jeg selv merket min egen holdningsendring. Jeg har nok sveipet forbi hundrevis av prinsesser er jeg redd.

Slettet alle apper, så havnet jeg her på kynismens lekeplass nr 1. 🤣

Sitering av innlegg

Nicebutnaughty

Lurer litt på om jeg kommer til å bli følelsesmessig avstumpet av å henge på Tinder og andre fandens-digitale-oldemor-apper...

Jeg ønsker ikke lenger å ha noen forhåpninger! 😳 Tror ikke det er så mye som et bitte lite håp i et hengende snøre, om å treffe noen som tar meg med storm, eller omvendt. Jeg har rett og slett mistet helt troen på at jeg finner den store kjærligheten via den digitale verden.

Det verste er de forhåpningene man får med en god dialog, der man føler "åh, han her virker veldig ålreit, dette er nok en god match"- også møtes man for å ta en kaffe etc, også er det bare bæsj! 🙈 Det er hyggelig å treffe mennesker og bli kjent, men hvis man drar på date 2x pr uke, legger ned tid på å bli kjent, for deretter å skru på igjen for å bli kjent med nye, og nye og nye deretter. All den tiden det tar, som jeg sikkert kunne brukt på noe fornuftig! Hvis jeg kan være generaliserende, så føler jeg digital-dating har ødelagt det ekte, fordi det er alltid mulighet for at det er noe bedre rundt neste sweip, det kan jo hende nestemann er en super-match! Men så er det bare tull, fordi den neste opererer på akkurat samme måte og har samme tankegang- så da swiper vi begge bare et par ganger til for å være sikker. Men oida, der dukket det opp en ny potensiell mach. Og sånn fortsetter det ut i evigheten! Så nå har jeg bestemt meg for å skru av alt håp, og bli følelsesmessig avstumpet! 😅 Litt spent på hvordan det kommer til å utarte seg da...

Sorry for utbruddet, men jeg er bare sint på den moderne verden! Og mest på meg selv fordi jeg har tillatt meg å ha forhåpninger! 

Men hvordan skrur man egentlig av forhåpninger? 

Mer..

Det jeg syns er det merkeligst og kanskje det dummeste med nettdating og andre nett treff er at det ofte foregår i helt feil rekkefølge i forholde til når man møter folk på den «gammeldagse» måte.
På nett så chatter man ofte litt frem og tilbake før et evnt møte,og det er gjerne her kommunikasjonen sporer litt av og blir litt rar i forhold til personlige møter.
Denne «rare» kommunikasjonen syns jeg tildels tar bort mye av spenningen og gleden det er med å møte nye mennesker.
Det har jo blitt sånn at man vet mer om seksuelle preferanser og erfaringer lenge før man vet navnet,jobben og hvor evnt vedkommende er i fra. Preferanser kan sikkert være «viktig» informasjon etterhvert,men for Guds skyld la oss bli litt kjent først før jeg må ta stilling til hva du liker i senga🙄
Jeg blir jo lattermild når jeg billedliggjør hvordan en chatt vil bli oversatt til en samtale mellom to fremmede på feks en bar….
Det er jo noe helt riv ruskandes galt i å samtale på den måten spør du meg
Hadde man snakket med det samme «språket» til kollegaer,venner eller venners venner ville man jo bli sett på som gal.
Kanskje det har blitt sånn fordi folk hele tiden forventer en
«quick-fix« og at alt skal være så enkelt…..er feks ikke sengevalsen synkron så dropper vi seriøsiteten eller holder bakdøren åpen for andre muligheter.
Jeg tenker vel som så at er man på jakt etter å finne en å dele livet med så vil man tråkke opp den stien sammen, alt trenger ikke være på plass med en gang…. man gir og tar,inngår kompromisser og velger å legge vekt på det gode og det som som er bra.
Mye av magien og det som er bra i møte mellom mennesker har dessverre forsvunnet i nettverdenen🤷‍♀️
Selvfølgelig finnes det unntak og det er jo her håpet vårt ligger….
Bare jeg kunne finne han ene spesielle……. jeg vet han finnes der ute, på nett eller i det virkelige liv.

Og vet du hva «NiceButNaughty» vi er for bra til å kaste bort livet på tullinger. Jeg mener vi fortsatt skal ha forhåpninger og at det fremdeles skal være håp i det hengende snøre👍☺️

Sitering av innlegg

NewWrapping

Det jeg syns er det merkeligst og kanskje det dummeste med nettdating og andre nett treff er at det ofte foregår i helt feil rekkefølge i forholde til når man møter folk på den «gammeldagse» måte.
På nett så chatter man ofte litt frem og tilbake før et evnt møte,og det er gjerne her kommunikasjonen sporer litt av og blir litt rar i forhold til personlige møter.
Denne «rare» kommunikasjonen syns jeg tildels tar bort mye av spenningen og gleden det er med å møte nye mennesker.
Det har jo blitt sånn at man vet mer om seksuelle preferanser og erfaringer lenge før man vet navnet,jobben og hvor evnt vedkommende er i fra. Preferanser kan sikkert være «viktig» informasjon etterhvert,men for Guds skyld la oss bli litt kjent først før jeg må ta stilling til hva du liker i senga🙄
Jeg blir jo lattermild når jeg billedliggjør hvordan en chatt vil bli oversatt til en samtale mellom to fremmede på feks en bar….
Det er jo noe helt riv ruskandes galt i å samtale på den måten spør du meg
Hadde man snakket med det samme «språket» til kollegaer,venner eller venners venner ville man jo bli sett på som gal.
Kanskje det har blitt sånn fordi folk hele tiden forventer en
«quick-fix« og at alt skal være så enkelt…..er feks ikke sengevalsen synkron så dropper vi seriøsiteten eller holder bakdøren åpen for andre muligheter.
Jeg tenker vel som så at er man på jakt etter å finne en å dele livet med så vil man tråkke opp den stien sammen, alt trenger ikke være på plass med en gang…. man gir og tar,inngår kompromisser og velger å legge vekt på det gode og det som som er bra.
Mye av magien og det som er bra i møte mellom mennesker har dessverre forsvunnet i nettverdenen🤷‍♀️
Selvfølgelig finnes det unntak og det er jo her håpet vårt ligger….
Bare jeg kunne finne han ene spesielle……. jeg vet han finnes der ute, på nett eller i det virkelige liv.

Og vet du hva «NiceButNaughty» vi er for bra til å kaste bort livet på tullinger. Jeg mener vi fortsatt skal ha forhåpninger og at det fremdeles skal være håp i det hengende snøre👍☺️

Mer..

Kjenner meg veldig igjen i hva du skriver! Bli-kjent-perioden og det hele blir i "feil rekkefølge" i forhold til det jeg setter pris på. Er vel derfor jeg liker dating "på gamlemåten" så mye bedre enn via disse appene... 🙄 Fysisk tiltrekning og kjemi først, og så bygge bekjentskap og alt det andre naturlig etterhvert.

Jeg tror også det finnes en eller flere der ute som passer til meg, han er bare litt vanskelig å finne 😅 Og på hvilket plan skal man legge seg på- må det være en perfekt match, må alt stemme og må det være stormende forelskelse, sommerfugler i magen og bomull i hodet for at man skal våge å hoppe i det med begge bena..? 🤷‍♀️ Mye må selvfølgelig stemme, men kan man forvente at alt bare stemmer... jeg tror mange tenker "ja", og potensielt går glipp av mye kjempebra fordi man har forventninger/forhåpninger om sinnsykt bra med fyrverkeri og en hodestups forelskelse. Det hadde selvfølgelig vært helt supert om det skjedde, men jeg tror man kan bygge et godt forhold uten at det nødvendigvis er sånn fra starten. Noen ganger er det kanskje lurt at det ikke er det, at det er mer holdbart i lengden ☺️

Nå ser jeg for meg: " NewWrapping" og "NbN" drar ut på eventyr hengende i et snøre!" Og at vi selvfølgelig ender med å få snøret i bånn 🤪😂

Jeg synes forsåvidt nettdating fungerer bra, men det beste er å møtes så fort som mulig. Jeg veksler ikke mange setningene før jeg foreslår å møtes for en topptur/gåtur. Det er en veldig fin måte å bli kjent på. Synes det er bedre enn en kaffekopp eller et glass vin, selv om det også kan funke veldig bra. 

Det vi må bli bedre på er å si det som det er hvis vi ikke føler kjemi etter noen dater. Det er mye bedre enn å for eksempel ghoste 👻

Nå ser jeg for meg: " NewWrapping" og "NbN" drar ut på eventyr hengende i et snøre!" Og at vi selvfølgelig ender med å få snøret i bånn 🤪😂

Det er det vi skal gjøre så la det gå

«troll i ord» 👍☺️

Sitering av innlegg

Matheo

Jeg synes forsåvidt nettdating fungerer bra, men det beste er å møtes så fort som mulig. Jeg veksler ikke mange setningene før jeg foreslår å møtes for en topptur/gåtur. Det er en veldig fin måte å bli kjent på. Synes det er bedre enn en kaffekopp eller et glass vin, selv om det også kan funke veldig bra. 

Det vi må bli bedre på er å si det som det er hvis vi ikke føler kjemi etter noen dater. Det er mye bedre enn å for eksempel ghoste 👻

Mer..

Litt ambivalent på akkurat hvor raskt man bør møtes... hvis man ikke chatter en stund først, har man bare bilder og evnt bio å gå ut fra, og da får man ikke sjekket potensiell kjemi. Men kan også ende opp å chatte i lang tid, og så funker ikke kjemien ansikt til ansikt 😅

Jada, problematiserer det hele litt her nå 😜 Så jeg stemmer for chat først, så skravle på telefon, og deretter møtes ganske fort 😉