Forum

Kom over en artikkel i vg om en undersøkelse som var gjort der det fremkom en relativt høy andel damer ikke var helt fornøyde med mennene sine. Fikk ikke lest hele greia da jeg ble bortheftet i telefonen og når den var ferdig hadde artikkelen forsvunnet på mobilen. :(

Det kom ikke akkurat som noe sjokk etter hva jeg leser rundt andre steder også her inne at det er slik. Når jeg dater så får jeg jo tilbakemeldinger på at det faktisk er grunnlag for litt misnøye, men var ikke klar over at det var så omfattende. Vi har jo litt ulik oppfatning og behov og at dette kan skape litt krøll for det er jo åpenbart at kommunikasjonen er ikke eksisterende eller latskapen har gått så langt at vi gidder ikke å bry oss lenger. Sannheten pyntes på og vi sier en ting, men mener noe annet.

Men hva er det kvinner egentlig ønsker av en mann? Og hva ser de for seg blir sin rolle i dette? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre seg forstått og hvorfor jobbes det ikke mere for å faktisk forstå?

Sitering av innlegg

Agilis

Kom over en artikkel i vg om en undersøkelse som var gjort der det fremkom en relativt høy andel damer ikke var helt fornøyde med mennene sine. Fikk ikke lest hele greia da jeg ble bortheftet i telefonen og når den var ferdig hadde artikkelen forsvunnet på mobilen. :(

Det kom ikke akkurat som noe sjokk etter hva jeg leser rundt andre steder også her inne at det er slik. Når jeg dater så får jeg jo tilbakemeldinger på at det faktisk er grunnlag for litt misnøye, men var ikke klar over at det var så omfattende. Vi har jo litt ulik oppfatning og behov og at dette kan skape litt krøll for det er jo åpenbart at kommunikasjonen er ikke eksisterende eller latskapen har gått så langt at vi gidder ikke å bry oss lenger. Sannheten pyntes på og vi sier en ting, men mener noe annet.

Men hva er det kvinner egentlig ønsker av en mann? Og hva ser de for seg blir sin rolle i dette? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre seg forstått og hvorfor jobbes det ikke mere for å faktisk forstå?

Mer..

Hvis vi tenker på samme artikkel, så var nok heller budskapet til kvinnen at «hvor ble det av kjærligheten og den gjensidige respekten?». 

Jeg tror nok at mange ekteskap blir et pliktløp fordi man er redde for å bryte ut. Det er trist for alle det gjelder. Skulle ønske mange fler menn og (for så vidt) kvinner kunne jobbe bedre med å være en god livsledsager. 

Det jeg mener at mange menn kan bidra med for å skape mindre misnøye i heimen er rett og slett ha øynene litt mer åpne for å se hva som faktisk foregår i et hjem for å få det til å gå rundt. Rett og slett være en større bidragsyter i de små trivielle hverdagshendelsene. Vis at du bryr deg om de nye putene jeg har kjøpt til sofaen,sett pris på at skittentøyet du la på bader i går i dag er rent og ligger brett i skape ditt. Ikke ta ting som en selvfølge.
Det er så mange usynlige oppgaver i et hjem og selv nå i 2023 så er det ofte damene i et partnerskap som utfører mesteparten av disse. Menn er kanskje flinkere til å ha kontroll på de store litt færre oppgavene,men dette utligner ikke helt den ujevnheten som finnes. For å ta et stereotypisk eksempel så vil ikke to dekkskift i året rekke opp til knærne engang sammenliknet med å ta inn og ut av oppvaskemaskinen fire ganger i uken 52 uker i året.
Av egen erfaring så gjøres mye av disse «småtingene» i stillhet og uten for mye støy,men det ligger ofte et stille irritasjonsmoment å lurer i bakgrunnen. Og selvom vi kan syte å klage litt så er det ikke sikkert at vi er så misfornøyde med dere.At man klager over mennene sine til venninner er vel bare en kanal for litt nødvendig utblåsing.  
Vi damer må sikkert bli flinkere til å si i fra hvordan vi ønsker fordelingen, men samtidig så synes jeg at visse ting ikke skulle behøve å bli forklart våre kjære menn. Kan du forestille deg en dame som spør mannen sin om hun har noen rens strøkne bluser…..???
Dere klarer dere jo greit når dere bor alene,så hvorfor glemmer dere mye av dette når dere lever sammen med noen?
Omsorgsrollen og providerrollen sitter nok dypt forankret i mange mennesker og her tror jeg vi snakker genuine biologiske forskjeller. Men når det er sagt så må det gå an å være så våken ovenfor sin partner at man kan ha en for i hver leir, og dette gjelder begge parter.
Jeg trenger ikke ros for å skifte dekk på min egen bil like lite som du skal forvente ros for å ta klesvasken.
Så tror jeg det rett og slett er ekstremt viktig å sette av tid til hverandre, feks bare sitte ned i sofaen og se en film sammen, de små gode hverdagsøyeblikkene er viktig.
Må passe på at forholdet ikke bare blir en velfungerende bedrift som viser det rette resultater utad.
Se hverandre,se hverandres behov og bare vær der for hverandre så er mye gjort🤗

Sitering av innlegg

NewWrapping

Det jeg mener at mange menn kan bidra med for å skape mindre misnøye i heimen er rett og slett ha øynene litt mer åpne for å se hva som faktisk foregår i et hjem for å få det til å gå rundt. Rett og slett være en større bidragsyter i de små trivielle hverdagshendelsene. Vis at du bryr deg om de nye putene jeg har kjøpt til sofaen,sett pris på at skittentøyet du la på bader i går i dag er rent og ligger brett i skape ditt. Ikke ta ting som en selvfølge.
Det er så mange usynlige oppgaver i et hjem og selv nå i 2023 så er det ofte damene i et partnerskap som utfører mesteparten av disse. Menn er kanskje flinkere til å ha kontroll på de store litt færre oppgavene,men dette utligner ikke helt den ujevnheten som finnes. For å ta et stereotypisk eksempel så vil ikke to dekkskift i året rekke opp til knærne engang sammenliknet med å ta inn og ut av oppvaskemaskinen fire ganger i uken 52 uker i året.
Av egen erfaring så gjøres mye av disse «småtingene» i stillhet og uten for mye støy,men det ligger ofte et stille irritasjonsmoment å lurer i bakgrunnen. Og selvom vi kan syte å klage litt så er det ikke sikkert at vi er så misfornøyde med dere.At man klager over mennene sine til venninner er vel bare en kanal for litt nødvendig utblåsing.  
Vi damer må sikkert bli flinkere til å si i fra hvordan vi ønsker fordelingen, men samtidig så synes jeg at visse ting ikke skulle behøve å bli forklart våre kjære menn. Kan du forestille deg en dame som spør mannen sin om hun har noen rens strøkne bluser…..???
Dere klarer dere jo greit når dere bor alene,så hvorfor glemmer dere mye av dette når dere lever sammen med noen?
Omsorgsrollen og providerrollen sitter nok dypt forankret i mange mennesker og her tror jeg vi snakker genuine biologiske forskjeller. Men når det er sagt så må det gå an å være så våken ovenfor sin partner at man kan ha en for i hver leir, og dette gjelder begge parter.
Jeg trenger ikke ros for å skifte dekk på min egen bil like lite som du skal forvente ros for å ta klesvasken.
Så tror jeg det rett og slett er ekstremt viktig å sette av tid til hverandre, feks bare sitte ned i sofaen og se en film sammen, de små gode hverdagsøyeblikkene er viktig.
Må passe på at forholdet ikke bare blir en velfungerende bedrift som viser det rette resultater utad.
Se hverandre,se hverandres behov og bare vær der for hverandre så er mye gjort🤗

Mer..

Ja jeg vet det er mange menn som faller i denne fella når de får ei dame i hus. Jeg har selv erfart at de har en egen evne og eleganse på kjøkkenet og andre steder i huset når det gjelder å holde orden. Skulle ønske jeg hadde det samme. Det er blåst på en to tre mens jeg bruker mere tid og ikke sikkert jeg disponerer tiden riktig heller, men det blir gjort. Samtidig ser jeg og hører at det er andre menn som ikke er gode på dette i det heletatt. Jeg tror det må inkluderes istedet for å ekskluderes. 

De putene vet jeg å holde orden på gitt. Ikke alltid jeg helt skjønner dette om hvorfor, men når de først ligger der så gir de jo litt mening også. 

Jeg liker å inkludere her når det gjøres husarbeide. Nå har jeg sjansen til å klå litt (nei blir ikke vulgær) og stryke litt før jeg gjør en ny ting. Ta det lakenet å sammen legge det inn i vaskemaskinen sammen med et blikk og gjerne et kyss. Jeg er helt sikkert i veien og veldig teit, men jeg gjør det. 

Jeg tenker det ser ut som menn ofte faller i mannefella når det blir trygt og godt. Vi blir passive og late når vi blir trygge og det er ikke det dama ser på som trygt. 

Jeg synes den rosen burde komme når man gjør ting som kanskje er utenfor komfortsonen. Ros og slike ting er det for lite av i et forhold. Jeg må si jeg skjeldent får noe ros eller får høre at jeg er kjekk og hot. Det er ikke noen selvfølge at jeg skal vite det hjemme. Jeg har også følelser og behov for litt bekreftelse og når den bekreftelsen uteblir blir jeg mere lat og ting kan ta lengre tid. 

Kvalitetestid er superviktig, men igjen bommer vi kjønnene. Jeg som mann blir bare en kåt gris i hennes øyne om jeg ikke tømmer ofte og hun blir A-seksuell og jeg oppfatter henne som en slags bøddel som straffer meg med null sex. Nå betyr ikke dette at man skal ha sex hele tiden, men vi er for dårlige til å samkjøre dette ihvertfall når den kvalitetestiden i sofaen og andre steder uteblir. For min del kan den kvalitetestiden være på tur i skogen eller andre steder der sansene kan trigges. Solnedgangen, et stille vann der fisken hopper, tenne et bål og grille osv. Det å nullstille sjelen og hodet er veldig viktig og har man med den man elsker mest er jo det toppers. Dessverre neglisjert av partner den samme partneren som har plaget meg igjennom "kjolen som sier ja" og "Beverly hills housewives" i sofaen. 

Det å ha respekt for hverandres liv, meninger og interesser selv om det kanskje ikke er toppen til en selv kan gjøre deg glad og elsket, men vi har en jobb å gjøre ved å se det også partner liker og ta del i det en gang i blandt har ingen vondt av.

Kommunikasjon er viktig, men jeg tror vi glemmer den viktige kommunikasjonen og havner litt lett i tralten barn, jobb osv. og ikke det dypere.