Forum

Det der er jo litt vanskelig.  

Jeg kjenner jo folk i 20 årene som er mer voksne enn de i 50 årene og visa versa.

Men jeg tror nok at sånn "visuelt" utad så er nok en grense på +- 10 år en litt sånn indre grense.

Nå bryr jeg meg ikke stort hva andre tenker, men det hadde nok blitt sett litt rart ut om jeg på 49 fikk meg dame på 29.

Nå er jo samboeren nylig blitt 54, og hun både ser og oppfører seg som hun er 10 år yngre.

Men det alene kan jo sikkert være fordi vi har barn i den yngre enden av skalaen. 

På den annen side så ble jo min onkel enkemann i relativt ung alder, han giftet seg med ei fra Thailand som er yngre enn hans yngste sønn.

Det derimot ser jeg jo som ganske patetisk, ikke fordi hun er fra Thailand,  men pga av aldersforskjell 🙄

Det partnerbyttet som blir nevnt høres jo ut som en katastrofe dømt til å komme, men hey, blir de gode venner så kan de jo begynne å swinge 🤣

Jeg har ikke noe hard limit på alder, synes det er kunstig å sette en fast årsgrense når folk er så ulike i samme alder... Å passe sammen er viktigst, størst sannsynlighet for det i omtrent samme fase i livet, med sammenfallende interesser, holdninger og handlinger. Så personlig hatt kjærester med max 10 år aldersforskjell. Men skulle jeg finne en soulmate på 25 eller 65 hadde jeg ikke avvist han på alder, det er bare usannsynlig at det skjer.

For andre relasjoner enn  fast forhold er alder mindre viktig. Skal fortsatt ha en personkjemi da, så normalt er 15-20 år opp/ned max der også. Men hadde en flørt som ikke ble mer enn prating, med en ungdommelig kar 24 år eldre enn meg. Så unntak kan skje 😉

Som partner max 10 år den ene eller andre veien. Når vi ønsker en elsker, så er det litt andre kriterier vi kjører. Ikke for ung og ikke for gammel.  Derfor søker vi menn ikke yngre enn 23/24 år og ikke menn over 50 år, rett og slett fordi vi ikke tenner på det.

Det er slik vi ønsker det rett og slett. 

Av en eller annen grunn så får jeg best kjemi med kvinner i 40-årene, både seksuelt og sosialt. Vet ikke hvorfor det er sånn. 

Når jeg er ute etter et "seriøst" forhold, foretrekker jeg ei på egen alder  pluss/minus 5 år. 

I et seksuelt forhold/partner, er jeg ikke så nøye på alder, men hun må være minst i midten av 20-årene og maks i underkant av 50 

Som andre har skrevet jeg tror det er opp til hva du vil for ut av en forhold. Jeg (37) er singel igjen etter 12 år og har tenkt litt om tema i det siste. Jeg kan ikke tenker meg en langvarig forhold med noe som er mye yngre da de kanskje ikke vil har barn for om 10 år fra nå og jeg vil ikke bli pappa igjen nå jeg er snart 50. Men hvis noe yngre vil møtes for en drikke og har det litt gøy sammen så føler jeg det er annerledes. Tror det har mest å si hvilken del av livet man er i. Vil har litt gøy, vil starter en familie, har allerede en familie og da kan folk i forskjellig alder være på samme sted i liv. 

Jeg foretrekker helt klart yngre menn framfor eldre. Eldre menn gir meg ingenting, verken seksuelt eller spenning🤷‍♀️ så jeg ser for meg at meg på 50 heller går 10 år ned enn 10 år opp🤣

Partner; må være nærmest lik mentalt

Flørt: alder henger jeg meg ikke i, selvfølgelig ikke under lovlig grense.

Konklusjonen er: kombinasjon av begge to over.

Erfaringsmessig som en mann, så har jeg hatt bedre hitrate på kjemi med damer mellom 26-47 år. Litt mindre hitrate på kjemi med 22-26 og 47-52. Minst hitrate på kjemi med 18-22 og 52-60+.

Tenker det er mest sannsynlig fordi i visse aldre på mennesket, så skjer det noe biologisk forandringer, kanskje hormoner, eller livserfaringer som gjør at man ønsker forskjellige ting og interesser i livet og ikke alltid de forskjellige aldrene har samme ønsker eller interesser osv. Hitratene mine kommer helt sikkert til å endre seg som tiden går, fordi jeg og sikkert vandrer fra en alder der ting og interesser endrer seg osv osv.

Hvis jeg idag skulle gå for en yngre, betyr ikke det at jeg kommer til å ha det bra med henne når våre aldre øker, fordi kanskje så havner man i forskjellige spektre av ting man ønsker og interesser når tiden går. Ingenting er sikkert i livet.

Beste er kanskje å velge en partner som har mye til felles; både kulturelt, religiøs?, etisk, moralsk, verdens syn, mål, interesser, sosialt, økonomisk, psykisk, vaner og ønsker (og kanskje mer). Det jeg tenker er liksom; jo flere faktorer, jo mer å holde tak i før forholdet ryker hvis ting går sidelengs på en eller fler faktorer. Selvfølgelig er det ikke vits å holde tak i noe hvis man har det virkelig vondt. Men i de fleste tilfeller så kan problemer løses hvis begge parter ønsker å gjøre noe med det. Det kan være å gi og ta litt, eller tilpasse seg litt, eller endre seg. Eller kan det være andre ting og løsninger som kan få forholdet til å gå videre sammen.

Snakka mye igjen jeg, sorry for lange tekster 🤣

Kommer jo an på hvilken alder man er selv,  jeg som mann på litt over 40,kunne gått 20 år opp og ned om det bare var for sex