Forum

Dating er spennende, koselig og morsomt, leder ofte til noe mere om kjemien er god... 

Det er som regel tilfelle når livet er greit,og når livet er vanskelig og tungt over lengre tid forsvinner overskudd, gleden, lysten og til slutt livslysten.. 

Det vil si at gleden, evnen til å klare å se det positive og spenningen ved feks å Date en flott jente gradvis  blir borte, så ogå lysten på nærhet og sex. Og hva gjenstår da? 

Ikke mye vil jeg påstå, og viljen til å fortsette blekner også i økende tempo dessverre. 

Noen som har kjent dette på kroppen som har synspunkter? 

Det du skriver der var gjenkjennelig ja

Tomme ord i dagens samfunn dessverre. 

Du skriver husk du er aldri alene. Men det er man, den dagen man sliter med noe forsvinner folk.

Og ingen skam å få hjelp. Søker man hjelp så står du uten noe apparat rundt deg, er vel minimum ett år venteliste... 

Det du sier er noe alle sier fordi det høres fint ut! En god tanke, men det blir med det dessverre! 

Da begynner du med noe lavterskeltilbud for hjelp mens du står i køen til andre hjelpetilbud 

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

Hjelpetelefonen er et døgnåpent telefontilbud. Hjelpetelefonen har også tjenesten sidetmedord.no med døgnåpen chat.

www.hjelpetelefonen.no

Kirkens SOS: 22 40 00 40

En døgnåpen krisetjeneste også på helligdager. Kirkens SOS tilbyr en anonym og uforpliktende samtale på krisetelefonen eller kontakt via chat på nettsidene.

www.kirkens-sos.no

Litt usikker på hva du forventer at vi skal si her inne. Mange sliter med sitt og har nok med sitt. 

Man kan søke et fellesskap med en gruppe som sliter med de samme vanskene som man selv gjør. Enten det er angst, depresjon, spiseforstyrrelser, kronisk sykdom eller annet. Noen ganger er det lettere å kjenne på at man ikke er alene som del av et fellesskap der andre har samme erfaring som deg.

❤️

❇️ Verifisert selger ❇️ bergenstruse på KIK ❇️

➖ Debatterer ikke. Legger kun til info ➖

Venner og familie som forsvinner under den tiden er bare å kutte ut. Selv hadde jeg problemer for en del år tilbake og de forholdene til folk som ble igjen og hjalp meg ut (samt kommunen min, tusen takk!) har blitt enda sterkere nå som jeg er på et godt sted mentalt. 

Hvis venner og familie ikke er nok, så ta kontakt med fastlegen din. Staten eller kommunen kommer til å hjelpe deg, de er tjent med at de tar tak i sånt tidlig og hjelper dem ut av dårlig mental tilstand. 

Det er ikke farlig å be om hjelp, selv om du er mann. 

Mistet selv alle mine venner da jeg kom ut av skapet som jente ifjor sommer men da fant jeg meg bare nye venner som så meg for hun jeg vil være og støtter meg