Jeg stod på butikken i dag og snakket med en kamerat jeg ikke hadde snakket med på en stund. Det var godt å treffe ham igjen og jeg burde vel ha sendt ei melding for å høre hvordan det gikk? Men strengt tatt burde vel han også gjort det samme, men vi skylder på tidsklemma.
Midt i samtalen som selvfølgelig foregår der alle samtaler på butikken foregår nemlig i døråpningen så blir jeg obs på ei flott dame i 50 årene et sted som kommer mot oss. Hun er kledd i pene klær og en pen ytterjakke i dun og ei lue og et skjerf. For det jo ganske kaldt her. Vi har øyekontakt ei lita stund mens hun går inn i butikken. Jeg prater fortsatt med kameraten min og praten går løst og fast om daglige ting. Vi står der en stund til og lenge nok til denne dama kommer ut fra butikken igjen. Jeg ser henne forlate butikken og kommer ut i gangen mot oss og som en magnet møtes øynene våre en kort stund. Når hun kommer opp til oss så spør hun hva jeg smiler så fint for? Jeg svarer at det er skjelden jeg ser så flotte damer så jo jeg har grunn til å smile og ønsker henne en god helg og så fortsetter jeg samtalen med kameraten min.
Kameraten min på sin side blir litt perpleks over at jeg kunne si sånn til henne og lurte på om jeg var interessert i henne? Nei det er jeg ikke sier jeg, men synes det likevel er hyggelig å gjøre dagen hennes bedre ved å gi henne den gesten. Han var ikke enig og mente hardnakket at man ikke bare kunne si sånn uten at det ligger noe bak. Hun stoppet jo ikke og sånn sett så var hun vel ikke veldig interessert sånn sett om hun hadde tolket det dit du var sier jeg, men han var fortsatt uenig i det. Jeg må jo også poengtere overfor ham at brillene på nesen min ble ikke hevet om det skulle indikere noe. Dette ble mer som en liten gest enn at jeg hadde noen intensjon om noe mer sånn sett lik sånn uskyldig hverdagsflørt og ros.
Spørsmålet her er da, er det virkelig jeg som er litt på bærtur her nå og er det virkelig upassende å komme med en slik kommentar som det jeg gjorde?