Jeg har pratet med mange menn. Både her og andre steder. På nettet og utenom.
Og mange forteller at de har forsøkt å prate med partner. Ikke for å presse med noe men for å ha en dialog.
Og mange av disse partnerne er konservative. De liker samlivet men sex er ikke en stor interesse. Ord som går igjen er "konservativ".
Mange har normer og holdninger som kanskje er preget av litt mye skam. Fy og æsj.
Å da skulle forsøke å lodde stemning for noe som allerede er litt på kanten er kanskje ikke så lett.
Nå er vi liksom i et skifte. Det er mer åpenhet. Mer som ses på som normalt. Både det å ikke være monogame og fetisher og preferanser som tidligere var ganske ekstreme er nå helt normale.
Det blir jo noe som man må velge hvordan man ønsker et forhold. Hvilke kompromisser man kan akseptere. Jeg finner aldri en som er 100% av alt jeg ønsker. Så da spørs det hva som er viktig og i hvilken rekkefølge man skal prioritere.
Og så handler det litt om det er noe en partner er nødt til å leke sammen med deg eller at det holder at partner synes det er helt greit at du gjør noe privat selv eller sammen med andre.
Si at partner ikke tenner på deg i dameundertøy men synes det er greit at denne delen kan du leve ut med andre med bildedeling, dra på treff etc. Da må man velge om man har behov for en partner som deler kinken.
❇️ Verifisert selger ❇️ bergenstruse på KIK ❇️
➖ Debatterer ikke. Legger kun til info ➖