Forum

Lurer på om det er andre her i min "situasjon" som kanskje har lyst til å prate / dele erfaringer? 

Godt "voksen" mann, kom tidlig ut av skapet og har levd åpent om egen legning fra jeg var 19 år. Fikk min første kjæreste da jeg var 27 og vi var sammen i 8 år. Men allerede før vi traff hverandre begynte jeg å tvile på min egen identitet, følte dragning mot noen kvinner, men var ikke noe jeg gjorde noe med. Men denne fascinasjonen og dragningen ble mer og mer åpenbar igjennom forholdet til han jeg var sammen med og jeg tror kanskje det var det som ødela forholdet - jeg gikk fra å være homofil til å identifisere meg som bifil eller panfil. Å det følte jeg egentlig var mer vanskelig enn da jeg kom ut som homofil.. 

Utenom 1 tilfelle av sex når jeg var 17, samt et par orale møter, så er "jomfru" ift til kvinner, men har lyst til å å møte noen å utforske den siden av meg, dessverre så føler jeg det er vanskelig, jeg er redd og føler at jeg er blitt for gammel for at noen skal kunne akseptere at jeg så og si er jomfru. Jeg har jo egentlig ikke peiling på hva jeg holder på med 🙄

Hei og velkommen hit 😊

Kan nok ikke si at jeg kjenner meg igjen i din historie, men ønsker deg lykke til 😊

Bifile og panfile menn blir ikke sjelden møtt med skepsis dessverre. I levekårsundersøkelser scorer de ofte dårligere på livskvalitet enn de homofile. 

Med det sagt, å søke seg til miljøer som søker mangfold, f.eks i organisasjoner eller andre sosiale grupper/eventer, så kan du møte flere som deg - for du er definitivt ikke alene. Å bygge et sosialt nettverk som er mangfoldig og åpent for seksuelle variasjoner, vil kunne gjøre det lettere å møte noen som gir deg det du søker. 

Kan være greit med litt tålmod i din reise. 36 år er fortsatt ungt. 😊

Det var et åpent og ærlig innlegg!

Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din, men forsøker å dele litt tanker likevel. Tankene er jo ofte det som får oss videre, samtidig som de kan stoppe oss også. 

Jeg vil derfor anbefale deg å ikke lage unødvendig stress i hodet ditt. Nyt livet, lysten og spenningen! Om du har vært, eller er bi- eller panofil spiller liten rolle for ei som liker deg. Så stress ned, og bruk tankene på andre ting. Så kan du fokusere på god seksuell kommunikasjon med kvinnen, og nyte hennes kropp og lyster til fulle. Lykke til!

Fint innlegg som er skrevet!

Det høres tøft ut. Jeg har kanskje hatt motsatt, hvor jeg ble i lag med en fantastisk dame og i løpet av forholdet begynt å stille spørsmål om jeg var helt skeiv eller ikke på grunn av dragninger til menn jeg aldri hadde følt på før.
Nå skal det sies jeg gikk inn i forholdet allerede som åpent bifil for et tosifret antall år siden, og vi er enda i lag, men jeg sympatiserer med følelsene dine.

Hvordan kan du si det var å komme ut av skapet og være jomfru med menn? Hva skulle vært annerledes fra ei jente? 😉 Ærlighet varer lenge og vi er alle mennesker på forumet. Du kan bli overrasket hvor positiv folk kan være 🧡 
Siden du sitter med disse tankene føler jeg du er mer bevisst på deg selv enn de fleste og trur du blir å finne riktig vei med disse følelsene!  By på deg selv med de sidene du er mest stolt og happy! 😎

Sitering av innlegg

Mhegge

Lurer på om det er andre her i min "situasjon" som kanskje har lyst til å prate / dele erfaringer? 

Godt "voksen" mann, kom tidlig ut av skapet og har levd åpent om egen legning fra jeg var 19 år. Fikk min første kjæreste da jeg var 27 og vi var sammen i 8 år. Men allerede før vi traff hverandre begynte jeg å tvile på min egen identitet, følte dragning mot noen kvinner, men var ikke noe jeg gjorde noe med. Men denne fascinasjonen og dragningen ble mer og mer åpenbar igjennom forholdet til han jeg var sammen med og jeg tror kanskje det var det som ødela forholdet - jeg gikk fra å være homofil til å identifisere meg som bifil eller panfil. Å det følte jeg egentlig var mer vanskelig enn da jeg kom ut som homofil.. 

Utenom 1 tilfelle av sex når jeg var 17, samt et par orale møter, så er "jomfru" ift til kvinner, men har lyst til å å møte noen å utforske den siden av meg, dessverre så føler jeg det er vanskelig, jeg er redd og føler at jeg er blitt for gammel for at noen skal kunne akseptere at jeg så og si er jomfru. Jeg har jo egentlig ikke peiling på hva jeg holder på med 🙄

Mer..

Du kan trøste deg med att mange streite som er langt fra jomfru heller ikke har peiling 🙈

Veldig fint innlegg og mange fine svar. Som KrydderPetter skriver på sin måte så skriver jeg det på min: At dette oppleves som et problem forstår jeg. MEN du kan også velge å ikke la det være et problem. Lettere sagt enn gjort, kanskje men jeg mener dette er et så stort problem som du velger å gjøre det til. 

Alle oppegående folk av begge kjønn tror jeg vil se på ditt «problem» som uproblematisk…

Og toget har definitivt ikke gått i en alder av 36. Å angre på det ugjorte kan du vente med til du ligger på aldershjem. 

Som hetero mann skal jeg nå uttale meg om noe jeg har null grunnlag for 😂 Jeg TROR at mange damer vil syns det er litt sjarmerende å være din «første» ? 🤷‍♂️ Og at du i det hele tatt grubler over disse tingene om egen identitet vitner jo om at det rører seg noe mellom ørene dine. Det har jeg også hørt rykter om at oppfattes attraktivt 😘