Her er det jo mange perspektiver på hva som kan være grunnen, selvfølgelig. At man ikke er den man utgir seg for å være kan jo også være en mulighet.
Men jeg tar utgangspunkt i at det er en genuin person, men som har sitt i ryggsekken. Her føler jeg at jeg kan forstå begge sider. Det er absolutt leit å sitte der og få den meldinga når man skulle møtes. Mange tanker som sikkert farer gjennom hodet også. Og ikke minst at man har brukt av tiden sin for å avtale dette møtet og så sitter man der med ingenting, liksom.
Parallelt med det kan jeg også forstå hvorfor man er på slike sider/datingapper og likevel slite med å møtes på ekte. Det er ikke alltid det eksekutive står i samsvar med det man ønsker seg, dessverre. Vi er alle sosiale dyr (av forskjellig grad) og ønske om relasjoner kan være høyst tilstede selv om man sliter med diverse ting; Angst, depresjon, selvbilde, forventninger m.m. Det kan være mange grunner. Og allikevel så prøves det å komme over disse tingene; det tenker jeg er positivt. At man ikke gir opp.
Så kan man selvfølgelig snakke om hvorvidt det er så veldig fint å avlyse rett før, for jeg ser absolutt den, det er ikke det. Kanskje trodde de virkelig at de skulle få det til denne gangen (endelig), men så gikk det ikke. Jeg tenker uansett at det er fint at en melding ble sendt, kontra å ikke si noe i det hele tatt, selv om det selvfølgelig er kjipt og frustrerende.