Jeg hadde lagt merke til henne noen ganger. Vi hadde blikkontakt et par ganger også. Og hun smilte et finurlig lite smil. Innbydende eller høflig? Det er ikke alltid lett å skille. Men den fredagskvelden jeg endelig kom i prat med henne så tenkte jeg at det er nå eller aldri. Jeg hoppet i det. Hun var så vakker der vi satt sammen mens kvelden ble til natt. Månen skinte i håret hennes osv. Jeg spanderte fire drinker på henne (4!!) før vi gikk hjemover og snakket om alt som betydde noe for oss. Hun likte korpsmusikk, håndarbeid og Tarot-kort. Jeg fortalte selvfølgelig gladelig om min fascinasjon for ildspåsettelser, fjerning av bein fra levende insekter og min cinematografiske kjærlighet til snuff-filmer. Men da var det som om hun fjernet seg fra meg. Nærheten som hadde vært der bare øyeblikk før vitret hen. Hun ville ikke engang bli med inn og pule. Hvem kan forstå seg på en kvinnes sinn?
Hvem andre enn meg, selvfølgelig? Det viste seg nemlig at hun var ei stygg, jævla hore! I min ettertanke etter å ha blitt avvist så konkluderte jeg med at hun var ei jævla sklie som alle andre menn enn meg hadde pult! Selv om ingen noen gang ville fordi hun var så fæl! På mystisk vis hadde hun fått det til! Så klappet jeg meg selvtilfreds på skulderen og så ned på henne.
Amen.
(Og det var jeg som betalte for de 4 drinkene!)
Kikk på albumet vårt<3