Fylke:


Kjønn: Hemmelig
Rating: 0 / 0 / 0
Hvis du leser dette, så var det trolig fordi noe i overskriften traff deg.
Sannsynligvis er du ikke den eneste. Hvorfor skal dette være så vanskelig? Vil vi ikke egentlig det samme, i det store og hele?
Jeg sitter ikke med fasiten, dessuten er det nok mer enn ett svar. Men derfor tenkte jeg å se om det kanskje finnes flere som meg.
Så hvem er jeg? Jo, en mann sånn midt i livet. Jeg sier det slik med hensikt, for jeg tenker: Hvorfor er dette med alder så utrolig viktig? Ok, jeg forstår det litt på vei. Men allikevel - er ikke seksualiteten tidløs? Er det ikke i møtet mellom to personligheter spenningen, kosen og nytelsen oppstår? Det å føle at man "kommer hjem" på et vis?
Kanskje synes noen at - nei, seksualitet handler om kropp. Og kroppen eldes. Javel. Det er det et faktum at den gjør. Men hvis kroppen er det eneste som teller, hvor blir det da av de gode ordene, fortroligheten, tryggheten, gleden, lengselen og så mye av det andre som får to personer til å like hverandre? Og dessuten, er ikke en moden kropp like skinnende vakker i kraft av sin erfaring? Tenk hva den har opplevd, hva den har lært, hva den kan.
Dette var kanskje kjente tanker for deg. Eller helt nye. Det er ikke viktig for meg, så lenge du kan tillate deg å stoppe opp og undres litt av dem. Det er heller ikke viktig for meg om du er ung eller moden. Nordlending eller sørlending. Blond eller mørk. Tynn eller tykk. Og så videre. Det som er viktig, er at du ønsker å bli tatt imot som den du er. Du trenger ikke gjøre deg til for meg. Trenger ikke skryte. Trenger ikke å være perfekt. Trenger ikke å like spesifikke ting. Bare vær deg. Det er den beste utgaven.
Jeg er nemlig også den jeg er. Jeg er heller ikke perfekt på alle måter. Men jeg gjør så godt jeg kan, og tror jeg gjør noen fine ting også. Og så én viktig ting: Jeg kan stå for den jeg er. Om noen ikke skulle like meg for det, så er ikke fordi jeg ikke liker dem i alle fall.
Kanskje tror du at jeg er svak. Usikker. Ensom. Har sosial angst. Eller hva du nå skulle finne på å tro om meg. Til det vil jeg sannsynligvis si: Nei, jeg føler meg ikke sånn. På den annen side er jeg ikke noe supermenneske. Jeg kan også oppleve utilstrekkelighet, savn og alle de andre tingene de fleste av oss før eller siden blir utsatt for. Det er en del av livet. Og det er helt i orden for meg at du kjenner på en hvilken som helst av de tingene.
Hvor vil jeg så med alt dette? Jo, nå skal du høre. Jeg vil prøve å treffe deg som er lei av å lete. Som enten blir frustrert av useriøse kontaktannonser eller annonser fulle av spesifikasjoner og krav til hvem og hva du skal være. Som bare ønsker å være den du er, og vil at andre også skal være det. Som ønsker å bygge glede, kos og nytelse nedenfra.
Jeg har valgt å ikke si noe spesifikt om meg selv, fordi jeg heller vil overlate til deg å spørre om det du måtte lure på. Hva som er viktig for deg, vet jo ikke jeg. Men du kan spørre så konkret du vil, og jeg skal svare så konkret jeg kan. Jeg svarer selvfølgelig alltid ærlig.
Jeg vil du skal vite at hvis du sender meg en melding, vil du få svar. Siden jeg er usikker på hva responsen måtte bli, tør jeg ikke love hvor fort jeg kan klare å svare. Men svar vil du få, det kan jeg love.
Hva det blir til, vil tiden vise. Kanskje blir vi gode venner. Kanskje blir vi elskere. Kanskje ble det med den ene meldingen. Du forplikter deg ikke til noen ting. Men uten å ha prøvd, finner man det heller ikke ut.
Håper å høre fra deg :-)


Mann søker Kvinne