Forum

I økende alder har jeg jo sett og opplevd ting og folk som har gjort meg litt garvet. Ikke at jeg har vært så nøye på "avvik" før heller, men jeg registrerer jo at uforusette ting skjer og folk forvandles til noe som skiller seg litt ut. Det kan være flere årsaker til det og jeg tenker ikke å gå i dybden her. 

Det jeg registrerer er at de jeg dater ikke bestandig har så veldig stor selvtillit fordi magen har strekkmerker, kvise i ansiktet, den ene leppa er større enn den andre eller andre ting. Jeg lurer på hvorfor slike ting blir så "ille" når de egentlig er en bagatell? 

Tar jeg meg selv så vises det godt at jeg har levd og vært ute en vinterdag før. Arrete og fæl der jeg vandrer rundt, men jeg kan ikke si jeg legger meg ned for det. Det er bare slik. Jeg merker jo at enkelte reagerer ganske sterkt, men det får jo være deres problem i sin uvitende verden.  Har aldri hatt som mål å bli likt av alle uansett. 

Hvorfor er det slik at noen da reagerer så sterkt og hvorfor legger folk seg ned bare for de har ei stripe eller en valke de ikke synes om? Er det så viktig å bli likt av alle? Hva med å akseptere seg selv som den man er og ikke en fantasifigur?

Jeg hater mine arr og strekkmerker i så stor grad at jeg aldri går i bikini eller med magen bar for eksempel. Og det er også mitt største hinder ifht å dra på klubb hvor man nødvendigvis må være avkledd. Andres arr, strekkmerker og eventuelle skavanker gir jeg meg derimot blankt faen i. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn og hvordan jeg skulle klart å gi blankt faen i mine egne og, det er jo til hinder i «hverdagen» da jeg for eksempel aldri ville dratt på badeland eller spa. Men i en seksuell situasjon er jeg så opptatt av annen kropp at jeg glemmer min egen 😂 

Mine umiddelbare tanker er at det ikke er kun strekkmerker, arr eller andre fysiske tilstander som gir dårlig selvtillit. Men at det ligger noe mer under overflaten som gjør det.  

Og så tenker jeg at det kan være veldig lett i en dating situasjon å være redd for at den man dater ikke skal like det den ser. Og da fokuserer vi vel fort på de tingene vi selv ikke er fornøyd med selv først og fremst. Og så blir det den største frykten at man ikke skal bli likt pga dette. Selv om det er fullstendig urasjonelt.

Og så har Exoticwife et godt poeng… Vi er så himla opptatte av alle andre tenker om oss.

Drit i det! Lik deg selv, vær glad i deg selv uansett hvilke arr, sår, kviser, strekkmerker osv du har. Og drit i hva mannen i gata måtte evnt tenke om deg.

Så lenge du liker deg selv, så er du god nok!

sånn, det var min lørdagsappell🙈

Sitering av innlegg

Gudinne

Det største fengselet vi lever i, det er frykten for hva folk tenker å mener. Det må være forferdelig slitsomt i en voksen alder... Folk er ikke f.eks "avhengige" av alkohol eller narkotika i helgene, de er avhengige av å unnslippe virkeligheten, enn å jobbe med seg selv.💚

Mer..

Ja, den flokkmentaliteten hvor de som forsøker å lede flokken påtvinger konformitet er egentlig bare rart å observere... Og som agilis beskriver, de som er unike på så mange små eller større ting er faktisk enda mere interessante og inspirerende på sitt vis.

Finner ofte skjønnheten i andres kropper og kan fokusere på de trekkene som jeg virkelig setter pris på, og glemmer dermed de egenskapene som eieren av kroppen fokuserer på i negativ retning. Selv er jeg min verste kritiker og finner feil i hver krik, krok og rynke

Det er press som å være perfekt. Kardashian og alle så kalt influenser kommer nok til ødelegger en hel generasjon.

Selv var jeg irritert på strekkmerker på puppene mine men etter en viss alder begynner jeg å gi fæn.

Å jobbe på cam har også åpne opp øyene mine at det er kun i hodet mitt og andre synes de er bare hærlig.

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg hater mine arr og strekkmerker i så stor grad at jeg aldri går i bikini eller med magen bar for eksempel. Og det er også mitt største hinder ifht å dra på klubb hvor man nødvendigvis må være avkledd. Andres arr, strekkmerker og eventuelle skavanker gir jeg meg derimot blankt faen i. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn og hvordan jeg skulle klart å gi blankt faen i mine egne og, det er jo til hinder i «hverdagen» da jeg for eksempel aldri ville dratt på badeland eller spa. Men i en seksuell situasjon er jeg så opptatt av annen kropp at jeg glemmer min egen 😂 

Mer..

Da får du dra på spa med planer om sex da. Hehe. Du er jo herlig og flott dame. Rett og slett

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg hater mine arr og strekkmerker i så stor grad at jeg aldri går i bikini eller med magen bar for eksempel. Og det er også mitt største hinder ifht å dra på klubb hvor man nødvendigvis må være avkledd. Andres arr, strekkmerker og eventuelle skavanker gir jeg meg derimot blankt faen i. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn og hvordan jeg skulle klart å gi blankt faen i mine egne og, det er jo til hinder i «hverdagen» da jeg for eksempel aldri ville dratt på badeland eller spa. Men i en seksuell situasjon er jeg så opptatt av annen kropp at jeg glemmer min egen 😂 

Mer..

Veldig vanlig tankegang, dessverre. Og ikke minst i ditt tilfelle blir det jo tap-tap-situasjon, fordi så mange hadde hatt stor glede av å få se litt av deg! Noen venner seg til å ta ting mer med ro gjennom glisne, uhøytidelige badestrender, gjøre ting der en viser bittelitt av kroppen osv. Vi viser jo som regel ansiktet, og det går greit. En kan utvide avdekt sone veldig forsiktig. All den tid du kan kople helt ut i en seksuell situasjon, er det vel ikke gitt at det er kul umulig å flytte reaksjonsgrensene litt? Sannsynligheten er jo at de aller, aller fleste vil synes du er temmelig attraktiv...

Sitering av innlegg

Plukk

Jeg hater mine arr og strekkmerker i så stor grad at jeg aldri går i bikini eller med magen bar for eksempel. Og det er også mitt største hinder ifht å dra på klubb hvor man nødvendigvis må være avkledd. Andres arr, strekkmerker og eventuelle skavanker gir jeg meg derimot blankt faen i. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn og hvordan jeg skulle klart å gi blankt faen i mine egne og, det er jo til hinder i «hverdagen» da jeg for eksempel aldri ville dratt på badeland eller spa. Men i en seksuell situasjon er jeg så opptatt av annen kropp at jeg glemmer min egen 😂 

Mer..

Jeg må si jeg kjenner meg igjen der i det du beskriver. Har ingen skar da men i over 10 år var jeg veldig misfornøyd med eget kropp at jeg orket ikke å dra til badestrender eller lignende. Men hvis det hjelper litt må jeg også si at de fleste menn er vel ikke så opptatte av slike detaljer i det hele tatt, spesielt når det gjelder den seksuel delen. Hva er vakkert, perfekt, attraktiv osv er veldig subjektiv og individuel og det er også slik at de fleste ser ikke oss på samme måte vi ser oss selv. Vi er ofte strenge med eget kropp og hvordan vi synes vi ser ut. Ta med deg de fine komplimenter som blir skrevet av flere her og tenk på at ingen, absolutt ingen er perfekt 🙂