Som reportasjen sier så har norsk helsevesen et mål om at ikke mer enn 1% skal angre.. etter en langvarig utredning over lang tid...(dvs det er sikkert svært vanskelig å få lov til å starte behandling)
Men siden det ikke er noe mere statistikk med antall som får behandling versus antall som søker behandling og pasientenes tilfredshet ved hvert år i ettertid, så er det litt vanskelig å vurdere å ha noen mening videre om det.
Om en angrer så er det bare ett enkelt kasus, som pasienten muligens har nærmere svar på selv på hvorfor utredingen ikke avdekket at han ville angre i framtiden.
Det blir jo litt som de som sprøyter silikon i rumpa..., noen av de angrer jo også etter kort eller lengre tid. Mindre type inngrep, men dog basert på at man sterkt føler at det er riktig for seg selv.
Livet er best ute'n klær