Hvorfor er vi mennesker så dårlige på det? Det virker jo som om man går på autopilot og gjør det man selv er vant til og med det overser det partneren ønsker.
Dette er et fremtredende fenomen begge kjønn sliter med og med det ender opp i en relasjon de ikke ønsker å fortsette.
Er det så vanskelig å bryte de rutiner du har og heller høre på hva partneren ønsker? Er det interessen som mangler eller er det bare det at man holder seg til det som gir en selv noe?
Hvis man selv har det bra og at partneren treffer noe du selv liker hvorfor er det da så vanskelig å gjøre det samme tilbake? Er det den totale interessen som er borte? Mener du at det er du som har alle rettigheter og med det kan overse partneren?
Hvorfor er det viktig at partneren lytter og gir mens en selv ikke gir tilbake som nevnt ovenfor her? Eller er man så distansert at det ikke går inn selv om man blir fortalt det?
Dette er punkter som er viktig for at en relasjon skal funke, men det ser ut som det er en del som faktisk ikke får dette til av ulike årsaker. Jeg lurer på hvor er dialogen, forståelsen og interessen for partneren blitt av?