Jeg besøkte en gang min gamle onkel Svein, som bor i en standard norsk småby jeg ikke vil nevne navn på. Onkel Svein er en sånn type som har gjort utrolig mange forskjellige ting i løpet av sitt liv.
En dag viste han meg med rundt i byen, og det ble fort klart at han hadde vært involvert i det meste som hadde foregått der opp igjennom historien. Vi kunne knapt gå 5 meter uten at vi støtte på et eller annet som han hadde vært involvert i.
"Ser du det bakeriet der borte?" spurte Svein. "Det var jeg som startet det en gang i tiden. Men tror du de kaller meg Bakeren Svein av den grunn? Nei!"
"Og hvis du ser den veien, der ligger Rådhuset. I to perioder satt jeg der som vara-ordfører. Men tror du de kaller meg Vara-Ordfører Svein av den grunn? Nei!"
Og sånn fortsatte det. "Den broen du står på nå, den har jeg bygget med mine egne hender. Men tror du de kaller meg Brobygger Svein av den grunn? Nei!".
Det ble mer og mer tydelig at Svein hadde vokst seg bitter på sine eldre dager.
En luftballong svevet plutselig i lufta over oss. "Visste du at jeg var den første i dette landet som noengang satte sine ben i en sånn?" spurte Onkel Svein. Jeg måtte si som sant var, at det visste jeg ikke. "Nu vel", sa Onkel Svein. "Men det var jeg altså. Men tror du de kaller meg Luftballongpioner Svein av den grunn? Nei!"
"Men la meg si deg noe du, gutten min: Ha sex med én geit, og folk sier: Der går Geiteknulleren Svein".