Fortsetter med en egen opplevelse, helt sann. «Karina» og jeg var 17, Henriette og Simon et år eldre. Karina gjorde det slutt noen uker senere, så vi fikk ikke så mye tid til å «lære» sammen.
Overhørt
Karina var min første kjæreste, og en krevende én. Hun tillot ikke at jeg festet alene og da det ble snakk om hyttetur til Norefjell med guttegjengen, ville hun være med. Kjærlighet gjorde blind og jeg gjorde som hun sa. Strittet aldri imot og tenkte ikke videre over det. Simon, kompisen min, fikk kjæreste omtrent samtidig som meg. Henriette var like krevende som Karina, og Simon like ettergivende. Så da vi satte oss på bussen i retning Norefjell var vi fem gutter og to jenter.
Allerede den første kvelden ble det full fest med afterski. Stemningen var god og de single gutta var ikke vonde å be da en jentegjeng satte seg ved siden av oss på det samme langbordet. Etter et par runder med øl hadde de to kjekkeste i gjengen hver sin berte på fanget, og etter et par runder til danset noen av dem på bordet. Jeg var i lykkelig alkoholrus, men merket etter hvert at Karina ikke var like happy. Jeg prøvde å inkludere henne i samtaler, men svarene ble kortere og smilet mer anstrengt. Rundt klokken elleve sa hun at hun var sliten og klar for å gå tilbake til hytta. Hun reiste seg og jeg diltet etter.
Humøret hennes bedret seg ikke i løpet av gåturen tilbake til hytta og vel inne gikk vi rett til sengs. Det lille håpet mitt om at hun egentlig ville benytte alenetiden i hytta til å ha sex ble raskt slukket da hun knapt nok skilte leppene fra hverandre da jeg forsøkte å kysse henne. Jeg visste godt at det ikke var noen vits i å forsøke å overbevise henne. Etter en liten stund sovnet Karina. En salig blanding av feststemning og kåtskap holdt meg våken.
Det kan hende at jeg duppet av i mellomtiden, men da det gikk i døra klokken halv ett var jeg igjen lys våken. Først hørte jeg bare skritt og ingen stemmer og lurte på om jeg skulle stå opp for å ta en øl med hvem enn det var som hadde kommet alene tilbake. Så hørte jeg latteren til Henriette. Det må ha vært noe med latteren, for jeg skjønte med én gang at noe var i gjære. Jeg lå i senga bak lukket dør i den andre enden av hytta, og kunne bare høre dem vagt. Likevel forstod jeg instinktivt at hun og Simon klinte. Hun lo liksom på den måten.
Jeg stivnet til. Det er rart med det. Man gjør ikke noe galt og har ingen skyld i situasjonen, men når man blir ufrivillig vitne til at andre er intime, er det som om kroppen går i kampmodus, full av adrenalin, med hjerte i halsen. Jeg har hørt andre fortelle om det samme. Jeg ble liggende musestille, like redd for at Karina skulle våkne som jeg var for at Simon og Henriette, på en eller annen måte, skulle skjønne at jeg var våken.
Og jeg lyttet. Lyttet etter lyder som kunne fortelle meg hva de holdt på med. Det tok lang tid fra den første latteren til jeg hørte noe mer, men på uforklarlig vis forstod jeg likevel at de var et eller annet sted i stua og at de fortsatt klinte. Så, etter mange minutter, den vage lyden av kropper som flyttet på seg i sofaen. Flere minutter med stillhet. Så stemmer. Lave stemmer. Skritt. Skritt som kom nærmere. En dør som åpnet seg. Ikke til naborommet, men til rommet bortenfor. En dør som lukket seg og… knirking.
Knirking og lav latter. Jeg lå på ryggen i senga og lot som jeg sov, fortsatt like spent og like anspent. Skulle de ha sex? Tanken på at de faktisk kunne komme til å ha sex noen få meter unna oss, satte meg helt ut. Spenningen gjorde meg ubeskrivelig kåt, men jeg våget ikke å berøre pikken min, som var så hard at det gjorde vondt, i frykt for at Karina skulle våkne og skjønne hva jeg holdt på med.
Kunne jeg høre at de kysset, eller var det bare innbilning? Jeg lå stille og hørte etter. Noen ganger var jeg overbevist om at jeg hadde hørt dem, i neste øyeblikk var det helt stille og jeg lurte på om jeg bare fantaserte. Kanskje hadde de lagt seg til å sove? Kanskje sov de allerede? Nei, der! Var ikke det lyden av et vått kyss? Eller, kanskje ikke?
Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå sånn i uvisse, men øyeblikket da jeg ble sikker kommer jeg aldri til å glemme. Et stønn! Henriette som stønnet! Jeg skvatt til. Merket at pusten min ble tyngre, at jeg måtte anstrenge meg for å puste rolig og stille, slik at jeg kunne høre dem. Men det var ingen tvil om hva jeg hadde hørt. Et lavt, lyst stønn, et sånt stønn som slipper ut selv når man prøver aldri så hardt å være stille.
Jeg så bort på Karina og forsikret meg om at hun fortsatt sov, ansiktet hennes svakt opplyst av utelyset utenfor vinduet. La meg på siden med ryggen vendt mot henne, fant en stilling jeg kunne ligge stille i og ha begge ørene fri for å fange opp alt som skjedde på det andre rommet. Et stønn til! Og så et til, og et til og… «Jeg kommer…» Jeg kunne ikke tro hvor tydelig jeg hørte stemmen til Henriette. Hun sa det igjen, før stønnene ble høyere og lengre. Fortsatt lavmælt, fortsatt opptatt av å være stille, men høyt nok til at jeg hørte henne godt.
Å høre Henriettes orgasme gjorde meg kåtere og mer frustrert enn jeg noen gang hadde vært. At jeg selv hadde lyst på sex med Karina, og blitt avvist for endte gang for noen timer siden, gjorde opplevelsen om mulig enda mer intens. I tillegg slet jeg med å få Karina til å komme, det hadde faktisk bare skjedd én gang. Hvorfor Simon og ikke jeg? Jeg snudde meg forsiktig og så på Karina igjen, fortsatt dypt inne i skjønnhetssøvnen sin. En del av meg ville vekke henne, fortelle henne hvor kåt jeg var, kysse henne. Men jeg visste at det ikke nyttet, tenkte at det var større sjans for at hun ble sur og gretten enn tent.
Etter Henriettes orgasme tok det noen minutter før jeg hørte dem igjen. Men fra da av skjedde ting fortere. Lyden av kropper som flyttet seg rundt i en seng som knirket…ikke veldig, men litt, nok til at jeg kunne forestille meg hver bevegelse. Lave stemmer, latter igjen. Så rolig, rytmisk knirking. Jeg kan selvfølgelig ha tatt feil, men igjen hadde jeg en tydelig følelse av hva som skjedde: at Henriette var på toppen, at hun red Simon, først rolig, så, litt etter litt, fortere.
«Fy faen så deilig du er.» Simons stemme, som var mørkere enn vanlig, bar ikke like godt som Henriettes, men den kommentaren hørte jeg. Og da han sa det, eskalerte det. Henriette stønnet til svar, et annerledes stønn enn i stad, mørkere, kåtere, nesten desperat. Lyden av kropper som flyttet seg igjen. Den karakteristiske lyden av doggy, hud som traff hud, Henriettes dype, halvveis kvalte stønn (jeg så for meg at hun begravde ansiktet i puta) for hvert støt. Nå var de ferdig med å være stille, ferdig med å ta hensyn, kanskje hadde de glemt Karina og meg, glemt at de kunne bli hørt.
«Hva skjer?» Akkurat i det Simon må ha støtet enda hardere inn i Henriette, og hun stønnet enda høyere, skvatt jeg til av stemmen til Karina. «Hæ?» Jeg lot som at jeg hadde sovet og at hun hadde vekket meg. «Hva er de lydene?» Jeg snudde meg mot henne, så at hun så helt forvirret ut, sikkert fortsatt halvveis i søvne. Jeg ventet litt med å svare, lot som at jeg måtte høre etter for å kunne si hva det var. «Jeg tror de…har sex?», stotret jeg nervøst. «Hvem da?» spurte Karina. «Simon og Henriette…eller…tror jeg». Det ble stille en stund. «Herregud», mumlet Karina.
Hun la hodet ned på puta igjen og luften gikk litt ut av meg. Sjansen for at det ble noe på meg denne natta lot til å være null og nå følte jeg at jeg heller ikke kunne nyte lydene av Simon og Henriette uten at Karina ville gjennomskue meg. Så, mens jeg lå der bitter og lurte på om jeg skulle forsøke å sove eller hva, gjorde Karina det mest sexy og overraskende jeg noensinne har opplevd med noen kvinne. Hun krøp inntil meg, strøk meg oppover låret og grep om pikken min som fortsatt var knallhard, kysset meg ømt på halsen og oppover mot øret og sa «du liker dette, du?»
Jeg svarte ikke, visste ikke hva jeg kunne si. Situasjonen var utenfor min kontroll, jeg var overveldet av alle mulige følelser, men først og fremst dirrende kåtskap. Kunne kommet med én gang da Karina begynte å runke meg lett og måtte få henne til å stoppe, og samle meg for den anstrengelsen det ville kreve å ikke komme for tidlig. Karina visket meg i øret igjen: «Dette her gjør meg så utrolig kåt. Vi kan bare ligge og høre litt på dem.» Vi kunne ikke valgt et bedre tidspunkt for å legge oss tilbake, stille, og lytte.
«Jeg kommer! Fortsett! Simon!» Da Henriette sa det kunne jeg høre at Karina pustet tungt, én gang ut og inn, som et kvalt stønn, det var tydelig at det hadde den samme effekten på henne som på meg. «Åååh, åååååhhh», Simons mørke stønn hørtes ukontrollerte ut, dyrisk. «Jeg kommer! Ja! Aaaaaaaaahhhhhh!» Den rytmiske knirkingen og lyden av hud mot hud fortsatte gjennom Henriettes orgasme. Deretter lyden av kropper som segnet sammen i senga. Latter. Et «ssssjjj». Og så Karina som krøp oppå meg.
Karina var helt slørete i blikket da hun satte seg ned på pikken min og begynte å ri meg. «Herregud så kåt jeg er nå», visket hun i det hun la seg fremover, la armene bak hodet mitt og kysset meg. Hun red meg sånn, tett og nært, intimt og stille, til jeg ikke greide å holde igjen lengre og sprutet inni henne. Det kan ikke ha tatt mer enn et lite minutt. Da hun skjønte at jeg hadde kommet sank hun sammen oppå meg, pustet tungt, lo litt og sa med en flørtende stemme: «Vi har litt å lære, vi to».