Nok en teit tekst, men en egenobservasjon.
Ende opp i en litt interessant samtale med min bedre halvdel, og jeg tror nok brorparten av kvinner her inne er helt enige i henne mens jeg selv sitter igjen som en forvirret tenåring.
Som tittelen sier, så er det vist meg 😳
Den korte versjonen er jo en felles samling på jobben med alkohol og mat, når vi forlater lokalet og skal videre ned til byen så prøver jo jeg og komplimentere husets "Hippie dame" ved å påpeke ganske ordrett. "Med fare for me too og at dette ikke er meningen å være sexistisk så fikk du en veldig fin bakende med den buksen "
Var aldri ment som noe annet enn et kompliment fra min side, og har aldri gjort noen forsøk på å sjekke opp frk Hippie.
Dette nevnte jeg til min samboer sånn i forbifarten noen dager senere, og fikk bakoversveis over hennes forklaring på alt som var galt med akkurat den kommentaren.
Jeg begynte jo selvsagt å protestere ganske spakt om at dette var da totalt uskyldig, og bare et kompliment siden antrekket faktisk var pent.
Så mine to tvilling døtre på 16 ble blandet inn i diskusjonen, og de var jo 100% enige med mor, jeg påpekte at jeg kanskje burde be frk Hippie om unnskyldning, å fikk et unisont NEI, det er enda værre.
Jeg enda mer forvirret sier, vel, jeg har jo heller ikke sett henne etter sammenkomsten, å de sier da.
"Det er jo ikke så rart, du er jo et CREEP" 😳
Så nå har jeg fått en lengre avhandling om do and don't på hva jeg i det hele tatt får lov til å si til en kvinne av mine egne barn, å tør jo for pokker ikke å snakke til kvinnelige kolleger lengre 😆
Er det virkelig blitt så ille at alle småkleine kommentarer blir oppfattet i værste mening?
Nesten så jeg savner den tiden jeg var sjømann, den gangen forventet jo nesten folk at man var vulgær i språkbruken.
Så om ikke annet så er jeg i mine egne øyne et utilsiktet Creep overfor døtre og samboer, aner ikke hva frk Hippie tenker, for jeg tør ikke å spørre etter at døtrene begynte å kalle meg creepy.....