Så lenge intensjonen for noe mer er godt fundert...enten langsiktig eller av en NWB (NeighbourWithBenefits) type, så vet man vel det innerst inne selv. Tror den overtenkinga om naboryktet fort er noen ikke kan gjøre noe med uansett.
Skal man prøve litt på det så er det vel bare å være litt mer tydelig om hva man liker og tenker om hverandre så finner man fort ut om begge kan synes det er noe å fortsette med. I verste fall så faller vel bare flørten bort og man blir litt bare naboer igjen.
Men ja, unger må føle trygghet og så lenge du er en vanlig ekstra voksenperson og mor ikke har innprentet dattera om at ny partner hos far er farlige forholdstyver og styggedom for barn, så går nok sånt fint. Bare å påpeke at mor er 100% mor ovenfor barnet og at du bare hjelper og låner litt av mors oppmerksomhet nå og da. Føler barnet på noe som helst vis at det mister tid og oppmerksomhet fra mor, så er ikke det optimalt og begge voksne må justere hvordan de gjør det.
På en måte så er det jo sikkert mye tryggere å bli partner med en nabo som man lærer å kjenne over tid, enn noen en har møtt på byen og dater litt nå og da.
Livet er best ute'n klær