Verkstedet var dunkelt belyst. Luktene var mange og fremmede, men lukten av brent ved var behagelig gjenkjennende. Varmen som slo mot meg da jeg kom inn tydet på at ovnene hadde vært flittig brukt gjennom dagen. Nesten som å komme inn i en sauna, bare uten en rad nakne, svette kropper med hoder som nikker slapt mot deg.
Midt i rommet sto det en stor grovbenk av gammelt, hardt trevirke som så ut til å ha gjennomgått et århundre med juling. Mengder med verktøy, og kjøkkenutstyr som definitivt ikke har blitt brukt til matlaging på lenge. Spor av leire og maling var overalt, på benken og på det grove steingulvet. Veggene var i murstein, betong og trebjelker i herlig blanding, tett dekorert med hyller med en broket forsamling av figurer, kopper, potter, vaser og former som er vanskelig å beskrive. Og enda mer verktøy, og en anseelig mengde med tau og kjettinger.
Jeg kan lite om keramikk, men tauene og taljene i taket slo meg som noe overdrevent med tanke på størrelsen på ovnene. Store, tunge ting ble vel ikke produsert her, men de har vel sin misjon, tenkte jeg - og tankene mine vandret til litt andre steder. Svetten begynte å piple frem på pannen, og en dråpe som rant sakte ned korsryggen under mine to lag med klær, kilte nedover mot linningen på skjørtet mitt.
Jeg tittet rundt i rommet, uten å se Demi, Patrick eller Whoopie noe sted, men en skikkelse kom sakte ut fra en mørk krok. Hun bar på et brett med det jeg gjettet på var nybrente krus, som hun satte forsiktig ned på benken.
Trekkene hennes var litt vanskelig å se i halvmørket. Hun hadde på seg en litt for stor snekkerbukse, en kortermet fargerik skjorte, som så ut som den hadde vært i krigen - den første, med leirete skyttergraver og piggtråd. Håret samlet i et rødt hodetørkle som rammet inn et ansikt som tydelig elsket det hun holdt på med.
Hun studerte krusene med en fornøyd mine, før blikket hennes nådde meg. Et stort smil bredte seg i ansiktet hennes, og hun hilste på meg med et blikk som så ut til å glede seg til å vise meg det hun hadde laget. Stemmen når hun sa navnet mitt klang gjennom den bølgende heten, og jeg må innrømme at det kilte litt i kroppen. Noe ved henne; en energi og en karisma, rørte ved strengene mine - og en myndighet, som tydet på at her, under dette taket, var hun eneveldende hersker. Strengene spilte en heftig spansk flamenco.
Vent her, sa hun kort før hun beveget seg mellom en labyrint av små og store bord, stoler og benker. Hvordan hun unngikk å rive ned noe rundt henne, vet jeg ikke.
Hun kom straks tilbake, med en stor figur i blå- og grønntoner på en mørk lilla bakgrunnsfarge, som forestilte tre personer i het omfavnelse. Rundt figurene var det lange, buktende serpentiner som rammet figurene inn. Hun satte den på benken, så jeg kunne undersøke den,og spurte om jeg var fornøyd. Håndverket, med min ringe kunnskap, fremstod som veldig bra, og resultatet var bedre enn den litt utydelige skissen jeg hadde sendt henne. Vi hadde pratet en del på telefonen, der jeg forsøkte å forklare idéen, og bakgrunnen til den. Samtaler som raskt digrerte i mange retninger, gjerne fordi jeg springer litt i tankerekkene mine og hun var tydeligvis en frende i manglende impulskontroll.
Den var helt nydelig. Figuren. Min polyamorøse idé hadde fått liv, og hjemme ventet det perfekte stedet på den. Jeg roste den opp i skyene, og rotet meg raskt inn i fortelling om hva, hvorfor, hvor og gleden den ga meg. Hun kom nærmere, og la en hånd på skulderen min, klemte litt. Litt hardere enn hva som er standard praksis, eller var det min hjerne som igjen spilte meg et puss?
Puss eller ikke. Jeg gikk rett inn i skravlemodus, og begynte å spørre om verkstedet. Å fortelle hvor kult jeg syntes det var, og at jeg kunne tenke meg å prøve meg på å lage noe i keramikk selv. Hun ble raskt entusiastisk, og viste og fortalte. Kroppen hennes understreket alt hun sa - det var som om hun pratet med hele seg, vidunderlig fascinerende. Jeg kjente at jeg for alvor begynte å bli tent, og kom på at jeg i dag valgte å gå tradisjonell skotte - noe som med skjørt fort kan føre til “telting”.
Denne vakre kvinnen og den stigende tenningen, samt den nå svært påtakelige varmen satte svettekjertlene i arbeid, gjorde at jeg begynte å bli litt svimete. Jeg måtte avbryte henne i en fortelling om monteringen av den største ovnen, og spurte om det var greit at jeg tok av meg jakken og om jeg kunne få et glass vann. Hun så på meg med et blikk jeg ikke helt klarte å tolke, før hun smilte og sa selvfølgelig, og forsvant inn i den mørke kroken hun kom ut fra tidligere.
Jeg hang jakken på en ledig krok på veggen, og satte meg ned i en kontorstol. Blikket mitt falt på den enorme samlingen av verktøy og kjøkkenutstyr som lå og hang overalt. En stor paddle i tre og mange små, nesten skalpell-lignende pinner, ned og uten metalltupper lå ved siden av meg, og jeg plukket opp en av de. Den hadde tupper som minnet meg litt om en tannleges torturinstrumenter. Den intense varmen hadde nå smeltet bort det meste av mentale sperrer for hvor tankene mine kan vandre, og jeg skvatt til av stemmen hennes bak meg. Hun satte et brett med to vakre utsmykkede krus, og en mørk rød karaffel på benken. Hun spurte med lav stemme om jeg så noe jeg likte, og rødmen steg i ansiktet mitt og lett panisk svarte at dette ser kjempegøy ut og at jeg kunne tenke meg å lære å bruke dem. Jeg var nå delvis delirisk og bablet for å gjenvinne kognitive funksjoner. Ikke utpreget vellykket.
Jeg grep det ene kruset, og skulle til å stoppe taleflommen, og kjøle meg ned, da en bestemt hånd stoppet armen min.
“Du glemte å si takk” sa hun kort.
Jeg mistet nå fullstendig munn og mæle, skjørtet teltet seg, rødmen må ha bredt seg ut i hele kroppen, for det prikket i fingre og tær. Svetten sved i øynene mine når jeg så opp på henne. Det lyse grå blikket var intenst, lekent og boret seg inn i sjelen min. Jeg blunket febrilsk og stotret først frem noen lyder som ikke ga særlig mening, før jeg klarte å formulere et lavt unnskyld.
Hun stilte seg opp foran meg, dyttet knærne mine fra hverandre og tiltet stolen bakover. Hun tok en av pinnene med metallender, og strøk den sakte ned siden av ansiktet mitt. “Vil du jeg skal vise deg hvordan dette brukes?”. Jeg hvisket ja idét den nådde halsen min, og jeg løftet haken for å blottstille meg for henne.
Hun klappet meg på kinnet, og sa med en ivrig, munter stemme, at dette kan bli gøy, før hun låste stolen i den bakoverlente stillingen. Hun strakte seg etter noe tau som lå på benken, og surret armene mine fast i armlenene. Så begynte hun å kneppe opp skjorta mi med sakte sensuelle bevegelser, brettet den til side og blottstilte min nybarberte overkropp. Hun kastet et blikk ned på teltet, og ga teltstanga et knips mens hun lo ertende. Så strakte hun seg etter kruset, og spurte om jeg fortsatt var tørst. Jeg svarte så høflig jeg kunne, at det var jeg. Hun tok kruset til munnen min, og jeg kjente det deilige kalde vannet renne inn i munnen min. Så kom det mer vann, og jeg prøvde fortvilt å svelge unna, men uten hell.
Hun stoppet opp og så på meg og vannet som rant nedover brystet mitt. Hun tok av seg det røde tørklet hun, og la det over ansiktet mitt. Jeg visste hva som var i ferd med å skje. Hun ba meg bøye hodet bakover og holde det stille. Jeg kunne bare ane bevegelsene hennes, før det iskalde vannet traff sjalet over ansiktet mitt. Vissheten om at jeg var trygg hjalp ikke så mye når instinktene tok over kroppen i noe som raskt føltes som en evighet. Når vannet, som føltes ut som Oslofjorden i november, etter hvert tok slutt, skalv jeg som et aspeløv av adrenalin og kulde. Hun befridde ansiktet mitt, og ga meg, noe overraskende, et kyss. Sultent utforsket hun munnen min, mens hun tok tak i brystet og klemte sakte til. Til slutt stønnet og ropte jeg i smerte, før hun smilende slapp taket.
Jeg satt i stolen og skalv. Kåt som en okse på vårslepp, kald og delvis i sjokk. Hun stod foran meg og smilte rampete og ondt til meg, og sa ertende: "Jeg tror du fryser.”. Hun tok tak i stolen, og trillet meg over gulvet, mot en diger ovn, som bokstavelig talt glødet. Så gikk hun til benken, romsterte kort, og kom tilbake med en cane og en kniv blinket i lyset fra ovnen.
“ Vi må varme deg opp igjen og få deg ut av de våte klærne.”. Hun tok kniven og kuttet opp skjorteermene. Kniven skar gjennom stoffet med en lyd som ennå får meg til å rødme når noeb river opp stoffer. Skjørtet var enkelt å kneppe av, og etter kort tid satt jeg naken foran den brennhete ovnen. Pikken min, hilste glad og fornøyd på friheten, og hun satte seg på huk foran meg, og inspiserte den nøye. Løftet på ballene, klemte hardt rundt skaftet så hodet ble like rødt som ansiktet mitt. Så reiste hun seg bestemt opp, strøk canen opp langs innsiden av beina mine. Pirket borti underlivet mitt, før hun lot tuppen skrape oppover magen, brystet og halsen. Noen forsiktige rapp på kinnet mitt, før hun bøyde seg inntil øret mitt og hvisket “Du kommer til å trygle om nåde…”.
Så,satte hun i gang med å slå canen på overkroppen min. Magen, brystene, armen og lårene. Det var lette rapp. Det var harde, sviende slag som smalt i veggene, og jeg ynket meg, stønnet av nytelse og ropte i smerte. Hvor lenge hun holdt på vet jeg ikke, tiden forsvant i smerten og nytelsen. Plutselig stoppet hun. Før jeg fikk åpnet øynene, kjente jeg det sterke grepet hennes om halsen min, og jeg kjente knivens metall presse over kukrota, og jeg hylte til av frykt - det vil si jeg hadde hylt, om det ikke var for grepet rundt strupen min. Lyden som kom ut minnet mer om en hes høne
Uaffisert, lot hun kniven vandre rundt på overkroppen og ned mot kuken, som aktivt forrådte meg. Hadde den kunnet snakke, hadde den tryglet om nytelse - den lille jævelen! Jeg så ikke hva hun gjorde for hånda rundt halsen tvang hodet mitt bakover, og jeg turte ikke å bevege på meg, tvang kroppen til å holde seg i ro. Gryntene som kom ut av munnen min, virket som de gledet og inspirerte sadisten i henne; små sting av smerte fortalte meg at jeg kom til å ha synlige minner om dette en stund fremover.
Heten fra ovnen hadde igjen fått svetten i gang, og saltet sved der huden ble brutt. Varmen var ubeskrivelig, og hvordan hun holdt ut vet jeg ikke. Men plutselig stoppet hun. Gjennom en tåke, så jeg hun romsterte med noe over meg. Lyden av kjetting gjennom taljer, brøt den stille brummingen fra ovnen. Det begynte å demre for meg, at mitt helvete var bare så vidt begynt, og tanken sendte orgasmiske ilinger gjennom kroppen min, blandet med en deilig dose av frykt og forventning.
Synet ble sakte klarere, og nå hadde hun funnet frem lærcuffs, som hun satte rundt håndleddene mine. De ble festet i to kjettinger som hang fra taket foran meg, og så dro hun til samtidig som hun løsnet tauene som bandt meg til stolen, som nå føltes ubehagelig trygg. Armene mine ble raskt strukket i været, og få sekunder senere hang jeg som et slakt foran den glovarme ovnen. Føttene mine nådde så vidt gulvet, og heten ble enda mer merkbar.
Så smalt hånda hennes mot baken min, og jeg ropte ut i både overraskelse og smerte. Og så et nytt slag. Og igjen, og igjen. Hun pauset kort mellom slagene, så jeg rakk å få fotfeste. Harde kraftig slag ljomet gjennom rommet, akkompagnert av brølene mine. Jeg, kjente at jeg nå var i ferd med å sone ut, alt som eksisterte var den intense varmen, frykten for slagene som kom og smerten når hånda hennes nådde målet.
Plutselig kom den sviende smerten fra canen. Nå var takten raskere, slagene lettere, men likefullt skrek jeg ut. Ingen hemninger med å holde igjen, og i ettertid har jeg tenkt at de må ha hørt meg milevis unna. Canen smalt mot meg, på rumpa, lårene, leggene, magen, der jeg fortvilet vred meg rundt for å unnslippe.
Tårene begynte å trille. Jeg hikstet kontrollert og til slutt skrek jeg om nåde. En nåde som ikke kom. Etter en evighet i dette infernoet av varme og smerte, stoppet hun med torturen…trodde jeg. Jeg hang slapt foran henne, når hun begynte å kjæle med kroppen min. Kjærtegnene, kjentes som kniver mot den ømme huden min, og den myke stemmen hennes føltes som jordskjelv i sjela mi.
Så fant hun frem en av de skalpellignende redskapene jeg fiklet med tidligere, denne hadde metallløkker i begge ender. Løkkene var skarpe, og hun dro den langs huden min, nedover armene, oppover bena og rundt overkroppen og rumpa mi. Først var det en nesten behagelig killing, før hun trykket litt hardere. En slags sakte smerte fulgte etter slyngen - som den heter. Pusten min ble igjen stakkato, og de ukontrollerte lydene fra strupen min tok seg opp atter en gang.
Jeg begynte raskt å trygle om nåde. Svetten brant i huden der slyngen og kniven hadde gjort mest innsats, og kroppen begynte å bli utslitt etter kampen. Temperaturen kjentes som om jeg var inne i ovnen, og jeg hadde forestillinger om at jeg hadde tatt fyr. Gråten kom over meg, og hikstene rystet kroppen min, så kjettingene sang.
“Du har vært flink", hvisket det i øret mitt. Stillheten, bare brutt av den brummingen fra den forbanna ovnen, var øredøvende.
Hun stod foran meg, og begynte å kle av seg. Med sakte sensuelle bevegelse, gled snekkerbuksa av og den fargerike t-skjorta ble trukket over hodet hennes. Så gikk hun sakte mot meg, og omfavnet meg mykt. Jeg kunne formelig kjenne hver eneste pore i huden hennes mot mitt ømme skinn. Kysset hennes var varmt, intimt og inderlig. Jeg hikstet igjen av total underkastelse, og hun senket meg ned på gulvet. Jeg sank ned i favnen hennes, og lot meg omslutte av henne.
Der nede, mot steingulvet var det nesten kjølig - nesten! Hun strøk meg over hodet, og nynnet en stille melodi. Hud, mot hud, stille trøstende ord, kjærtegn som føltes som balsam.
Slik satt vi en god stund, mens jeg sakte men sikkert fikk kontroll over kroppen. Hendene mine begynte å vandre over kroppen hennes, og munnen min smakte på huden hennes. Nynningen ble svakere og jeg kjente pusten hennes ble dypere. Jeg kjente begjæret begynne å vokse, og jeg søkte leppene hennes med mine. Kyssene ble krevende, grådige, og da hånden min fant kjønnet hennes, var det varmt og vått og ønsket meg velkommen.
Hun la seg bakover og dyttet hodet mitt ned, krevde at jeg slikket henne. Fitta hennes var varm, svulmende og dyvåt. Det smakte salt svette og kåt kjønn, og jeg dykket inn i den med frenetisk lyst. To fingre inn i henne som lokket på orgasmen hennes, og snart brølte hun av nytelse mens hun presset ansiktet mitt inn i underlivet sitt. Hun ristet og vred seg som en slange i krampetrekninger.
Hele meg var i full fyr, og jeg klorte meg oppover kroppen hennes, og kjørte pikken min inn i henne og råpulte henne til jeg eksploderte i en rå orgasme som bare varte og varte til det svartnet for meg.
Da jeg kom til meg selv, lå hun og strøk meg i nakken. Hun smilte mot meg da blikkene våre møttes, og med en liten latter sa hun: “Så, slik bruker vi en slynge.”.
Logg inn for å se bilder uten sensur.
Noen ganger er det best å gi faen 🥳