Sex bør handle om samspill og nytelse. Med en gang én av de faller bort, så er det ikke god sex.
Har snakket med mange som har sex fordi det er forventet. På tross av smerter, manglende lyst og et ønske om å unngå negativ adferd hos partner. Har møtt mange som tenker "er det ferdig snart?".
Har snakket med mange menn som sliter med å komme, eller mister ereksjonen underveis, som føler seg som tapere og dårlige partnere, fordi det er forventning om menns ereksjon og nærmest en identitetsmarkør.
Mange av liker opptakt til sex og den intimiteten og nærheten sexen bringer, og opplever dette viktigere enn orgasmen og selve sexen.
Men der er kulturelle, innlærte seksuelle skript, hvordan det skal være og gjøres. Et skript som sier noe om innholdet, og når en ikke oppfyller dette, så er det noe galt. Hvilket igjen medfører mye skam.
For eksempel har man etter hvert etablert et skript som sier at om en part ikke kommer så er den andre en dårlig elsker; at ansvaret for egen nytelse ligger hos partneren. Felles for mange her, er at de kommuniserer dårlig om sex, preferanser og de er ofte redde for å skuffe partneren. Og mange er lite bevisste på hva de selv føler.
Poenget mitt, er at sex kan være godt med og uten orgasme, men det kan også være intetsigende og til og med ubehagelig. En må fokusere på samspillet og nytelsen først og fremst. Hvilket innebærer å snakke åpent, ærlig og tydelig om egne behov, lyster og grenser - også med seg selv.
Så ja, menn kan fint ha sex uten orgasme, men mange føler at det forventes en sprut. Og fyi, menns ejakulasjon og orgasme er to separate ting, men opptrer som oftest samtidig.
Noen ganger er det best å gi faen 🥳