Av forskjellige årsaker satt jeg å tenkte på de menneskene som kommer in og smiler hver dag. Som spør hvordan har du det ? Hører på sorgene til andre og alltid har et smil rundt munnen. De som lytter og har gode råd. Men også dem som aldri klager og tross lange timer på jobb og kanskje andre harde omstendigheter prioriterer andre.
Det er sjeldent at dem får en klem, eller en klapp på skuldra. Tross alt smiler dem og står sterk og høy i motvinden. Så hardt kan da ikke en person ha det som fortsatt smiler ?
Så ta deg tiden og gi dem også en klem eller et minutt. Skal ikke mere til for å lade opp en batteri av godhet som gir lys til mange. For disse folkene her vil nok aldri si at dem faktisk trenger det.
Så ja, vi kjenner sikkert alle en sånn person. Ta oppfordringen og takk for at du tok deg bryet å lese.