Forum

Det jeg tenker er at når dama ikke skjønner hva jeg sier så har det liten hensikt i å oppsøke tolk for du fjerner ikke problemet. Det er det jeg sier. 

Jeg har alltid vært veldig klar på at jeg ikke skjønner hinting så at dama MÅ snakke i bokstaver og gjør de ikke det så er resultatet gitt her også. 

Dette har ingenting med stolthet å gjøre, men sunn fornuft.

Da har du nok missforstått hvordan denne "tolken" fungerer, og det er ganske klassisk stolte menn å tenke slik. 

"Kan jeg ikke fikse det selv kan det være det samme, for da skjønner ingen det" type ting…

Hvis dama ikke skjønner hva du sier kan det like gjerne være pga din formidlingsevne. Og nettopp det kan proffe terapeuter være gode på å se, og påpeke. Men ikke alle liker å få det påpekt at fingeren en god del ganger peker tilbake på dem selv, og da er nok parterapi ubehagelig. Ellers er det for svært mange akkurat det de trenger for å få skakk-kjørte forhold på spor igjen. Alle har mye å lære om seg selv, og trenger iblant et utenfra-syn når man er fastlåst i eget mønster.

Jeg har ikke misforstått noe som helst. Hvorfor bruke tid på et menneske som hverken vil eller klarer å formidle eller høre på ting så andre forstår og blir forstått?? Du kan gjerne gå til samtaler, men hvorfor? 

Ønsker man en endring så gjør man selv en innsats FØR man er så fastkjørt at man må ha ekstern hjelp. 

Så du mener at all «skyld» ligger hos damene fordi de ikke klarer å kommunisere slik at du forstår dem? 

Don’t bother walking a mile in my shoes, that would be boring. Spend 30 sec in my head, that’ll freak you right out.

Jeg tror det har mye mere med at de ikke ønsker eller gidder å legge vekt på det som blir sagt. For ellers hører jeg veldig ofte at : "du er nå ærlig og snakker rett ut fra levra" og "noen ganger er det greit med litt filter, men du er ihvertfall enkel å forstå". Forstår man ikke så spør man opp. Jeg gjør ihvertfall det. Men for all del man kan være barnslig å nekte å høre på fordi formuleringen ikke passet eller var korrekt. Det har jeg opplevd flere ganger, men det synes jeg ikke skal gå på min kappe og det gjenspeiler vel egentlig hennes mangel på lidenskap og hvor alvorlig dette forholdet er for henne. Jeg prøver ihvertfall være påpasselig med at hun blir hørt og sett og spør noen kontrollspørsmål innimellom for å forvisse meg. 

All skylden ligger ikke til damene, men så langt er det stort sett bare jeg som har gått fra forholdet. Og er man interessert så bidrar man tenker jeg. En terapeut er ingen engel som daler ned fra himmelen som redder deg og forholdt blir vakkert og varmt igjen. Da har jeg pratet lenge til døve ører i forholdet og hvorfor skal da interessen bli større når man går til samtaler?

Hva snakker dere andre om ellers da når dere er hjemme? Jeg lufter mine tanker og følelser relativt ofte for at hun skal skjønne hvor jeg befinner meg. Da er det veldig lett å forstå og også forlate om man ikke synes dette fører noen veg. 

Jeg har vært til terapeut en gang og da var hun helt enig med meg om at dama måtte bli bedre til å høre på hva jeg også fortalte og ikke bare gå i forsvarsstilling når jeg luftet mine tanker. I et forhold er det to stykker og da er det viktig begges behov blir dekket. I dette tilfellet forlot jeg forholdet ikke lenge etter fordi nå var "vreden" kommet over på terapeuten også. 

Jeg tror det er VELDIG legg å gå i forsvar ovenfor deg, for man når ihvertfall aldri inn om man sier deg imot.. du har både erfaringer og overbevisninger som veier mye tyngre og gjør det totalt unødvendig for deg en å ta stilling til andre menneskers ditto..

Det krever mot og selvinnsikt å akseptere at det kan hjelpe å få bistand fra andre. Der er noen menn veldig dårlige ift. kvinner. Jeg var det selv engang, med min eks. kone. Tok avstand fra å få inn en 3. part. I ettertid ser jeg jo at det var lite smart. For vi har alle noe å lære, men frykter man andres kompetanse, fordi det kan smerte litt å gå inn i seg selv på et dypere nivå, så er det lett å avfeie. Dess mer man lærer, dess mer innser man hvor lite man kan.

Det er mange smarte og bra mennesker der ute som kan hjelpe og bistå. Farligste man gjør, er å reprodusere egen udyktighet. Da gjenskapes alle de dårlige situasjonene, igjen og igjen...

Skal prøve å svare så godt jeg kan her. Og må dele opp innlegget ditt litt.

All skylden ligger ikke til damene, men så langt er det stort sett bare jeg som har gått fra forholdet. Og er man interessert så bidrar man tenker jeg. En terapeut er ingen engel som daler ned fra himmelen som redder deg og forholdt blir vakkert og varmt igjen. Da har jeg pratet lenge til døve ører i forholdet og hvorfor skal da interessen bli større når man går til samtaler?

Nei, i et forhold er man alltid to parter, som begge må gi og ta, og ikke minst tilpasse seg den andre parten, på godt og vondt. Det er i mine øyne hva et forhold baserer seg på. Og jeg tror egentlig ikke at du er så steil som du git inntrykk av. For du gir tiltider et inntrykk av deg selv som sier at når du ikke får det som du vil, når dama ikke vil tilpasse seg deg, så går du. Og hvis det stemmer, er det vel mye som tyder på at du er den som ikke klarer å tilpasse deg?

Når det gjelder en samtale hos terapeut, så er dette en uavhengig personer som hverken dømmer, har følelser involvert og ikke minst, fullstendig uavhengig og tar utg punkt i hva man selv forteller. Erfaringsmessig har en part som kanskje sliter med å uttrykke seg ovenfor sin partner, større mulighet til å få uttrykt seg via den terapeuten. Som også vet hvilke oppfølgingsspørsmål som bør stilles for at riktig budskap skal komme fram. Det kan være enklere å åpne seg til en person hvor følelsene ikke er involvert.

Jeg har vært til terapeut en gang og da var hun helt enig med meg om at dama måtte bli bedre til å høre på hva jeg også fortalte og ikke bare gå i forsvarsstilling når jeg luftet mine tanker.

Og hva fikk du beskjed om å jobbe med av terapeuten?

Hva snakker dere andre om ellers da når dere er hjemme? Jeg lufter mine tanker og følelser relativt ofte for at hun skal skjønne hvor jeg befinner meg. Da er det veldig lett å forstå og også forlate om man ikke synes dette fører noen veg. 

Hjemme prates det om alt mellom himmel og jord. Jeg er den som er åpen og kan prate om alt, når som helst. Men hvis partneren min hadde begynt å gnåle om følelser, hvordan man har det, hva man ønsker osv til enhver tid, så hadde jeg gått lei. Man skal selvsagt ta opp ting som er viktige, og man skal selvsagt være lydhør og se den andres behov. Men å snakke ihjel det, har motsatt virkning på meg. Det samme som å tie det i hjel. Alt til sin plass og tid.
. 

Don’t bother walking a mile in my shoes, that would be boring. Spend 30 sec in my head, that’ll freak you right out.