Skal prøve å svare så godt jeg kan her. Og må dele opp innlegget ditt litt.
All skylden ligger ikke til damene, men så langt er det stort sett bare jeg som har gått fra forholdet. Og er man interessert så bidrar man tenker jeg. En terapeut er ingen engel som daler ned fra himmelen som redder deg og forholdt blir vakkert og varmt igjen. Da har jeg pratet lenge til døve ører i forholdet og hvorfor skal da interessen bli større når man går til samtaler?
Nei, i et forhold er man alltid to parter, som begge må gi og ta, og ikke minst tilpasse seg den andre parten, på godt og vondt. Det er i mine øyne hva et forhold baserer seg på. Og jeg tror egentlig ikke at du er så steil som du git inntrykk av. For du gir tiltider et inntrykk av deg selv som sier at når du ikke får det som du vil, når dama ikke vil tilpasse seg deg, så går du. Og hvis det stemmer, er det vel mye som tyder på at du er den som ikke klarer å tilpasse deg?
Når det gjelder en samtale hos terapeut, så er dette en uavhengig personer som hverken dømmer, har følelser involvert og ikke minst, fullstendig uavhengig og tar utg punkt i hva man selv forteller. Erfaringsmessig har en part som kanskje sliter med å uttrykke seg ovenfor sin partner, større mulighet til å få uttrykt seg via den terapeuten. Som også vet hvilke oppfølgingsspørsmål som bør stilles for at riktig budskap skal komme fram. Det kan være enklere å åpne seg til en person hvor følelsene ikke er involvert.
Jeg har vært til terapeut en gang og da var hun helt enig med meg om at dama måtte bli bedre til å høre på hva jeg også fortalte og ikke bare gå i forsvarsstilling når jeg luftet mine tanker.
Og hva fikk du beskjed om å jobbe med av terapeuten?
Hva snakker dere andre om ellers da når dere er hjemme? Jeg lufter mine tanker og følelser relativt ofte for at hun skal skjønne hvor jeg befinner meg. Da er det veldig lett å forstå og også forlate om man ikke synes dette fører noen veg.
Hjemme prates det om alt mellom himmel og jord. Jeg er den som er åpen og kan prate om alt, når som helst. Men hvis partneren min hadde begynt å gnåle om følelser, hvordan man har det, hva man ønsker osv til enhver tid, så hadde jeg gått lei. Man skal selvsagt ta opp ting som er viktige, og man skal selvsagt være lydhør og se den andres behov. Men å snakke ihjel det, har motsatt virkning på meg. Det samme som å tie det i hjel. Alt til sin plass og tid.
.