Forum

Jeg tror det er VELDIG legg å gå i forsvar ovenfor deg, for man når ihvertfall aldri inn om man sier deg imot.. du har både erfaringer og overbevisninger som veier mye tyngre og gjør det totalt unødvendig for deg en å ta stilling til andre menneskers ditto..

Skal prøve å svare så godt jeg kan her. Og må dele opp innlegget ditt litt.

All skylden ligger ikke til damene, men så langt er det stort sett bare jeg som har gått fra forholdet. Og er man interessert så bidrar man tenker jeg. En terapeut er ingen engel som daler ned fra himmelen som redder deg og forholdt blir vakkert og varmt igjen. Da har jeg pratet lenge til døve ører i forholdet og hvorfor skal da interessen bli større når man går til samtaler?

Nei, i et forhold er man alltid to parter, som begge må gi og ta, og ikke minst tilpasse seg den andre parten, på godt og vondt. Det er i mine øyne hva et forhold baserer seg på. Og jeg tror egentlig ikke at du er så steil som du git inntrykk av. For du gir tiltider et inntrykk av deg selv som sier at når du ikke får det som du vil, når dama ikke vil tilpasse seg deg, så går du. Og hvis det stemmer, er det vel mye som tyder på at du er den som ikke klarer å tilpasse deg?

Når det gjelder en samtale hos terapeut, så er dette en uavhengig personer som hverken dømmer, har følelser involvert og ikke minst, fullstendig uavhengig og tar utg punkt i hva man selv forteller. Erfaringsmessig har en part som kanskje sliter med å uttrykke seg ovenfor sin partner, større mulighet til å få uttrykt seg via den terapeuten. Som også vet hvilke oppfølgingsspørsmål som bør stilles for at riktig budskap skal komme fram. Det kan være enklere å åpne seg til en person hvor følelsene ikke er involvert.

Jeg har vært til terapeut en gang og da var hun helt enig med meg om at dama måtte bli bedre til å høre på hva jeg også fortalte og ikke bare gå i forsvarsstilling når jeg luftet mine tanker.

Og hva fikk du beskjed om å jobbe med av terapeuten?

Hva snakker dere andre om ellers da når dere er hjemme? Jeg lufter mine tanker og følelser relativt ofte for at hun skal skjønne hvor jeg befinner meg. Da er det veldig lett å forstå og også forlate om man ikke synes dette fører noen veg. 

Hjemme prates det om alt mellom himmel og jord. Jeg er den som er åpen og kan prate om alt, når som helst. Men hvis partneren min hadde begynt å gnåle om følelser, hvordan man har det, hva man ønsker osv til enhver tid, så hadde jeg gått lei. Man skal selvsagt ta opp ting som er viktige, og man skal selvsagt være lydhør og se den andres behov. Men å snakke ihjel det, har motsatt virkning på meg. Det samme som å tie det i hjel. Alt til sin plass og tid.
. 

Det stemmer og det mener jeg også at begge både må bidra og gi og ta, men min erfaring er ikke der. Der er det jeg som må fikse alt. Dama er så konfliktsky at hun ikke engang kan si fra på en skikkelig måte at "du dette går ikke eller vi må endre noe her".

Jeg tilpasser nok mye og etter min siste flamme så var jeg veldig bra og sørget for at hun følte seg veldig ivaretatt på mange plan og ikke bare i senga, men å skifte mentalitet og definisjonen på hvem jeg er blir for dumt. Jeg må si jeg fikk lite tilbake og valgte å bryte relasjonen. Det var mye snakk, men lite handling fra hennes side. 

Når man har havnet til en terapeut så snakker man et språk som ingen skjønner. Kan man ikke legge frem sine tanker og følelser under fire øyne så trenger jeg ingen terapeut til å fortelle meg et oversatt språk. Jeg snakker Norsk og tidvis engelsk og når det ikke nytter går jeg.

Terapeuten fortalte jeg kunne lite endre på noe da jeg hadde gitt mye mer enn vanlig. Jeg hadde forsøkt og de ord jeg hadde formidlet var så klare at de kunne ikke misforståes. Klar tale som hun egentlig ikke taklet. Det var der jeg ønsket å passe meg for å ikke gå i hintefella hun prøvde å lokke meg. Hun hadde ønsker om at jeg skulle forstå henne som kvinne uten bruk av ord. Mulig jeg fremstår som rigid, men det skjer ikke. Feiltolkninger og silent treatment er det verste jeg vet. Jeg aksepterer at hun ønsker det, men det får bli sammen med en annen mann og ikke meg. 

For meg er det naturlig å snakke om følelser. Jeg synes det er viktig at partneren har det bra sammen med meg. Hvorfor er det ikke slik motsatt? Det å tilpasse det partner liker å setter pris på synes jeg er viktig. Hvorfor er ikke det så viktig mot meg som mann?

Jeg kan sikkert gjemme meg bak at "vi var dårlig match", men hvorfor drive et slikt skuespill i datingfasen når du ikke tenker å fullføre? Det er jo bare deg selv du lurer ved å driver på med det. Jeg kommer ikke til å tilpasse meg og akseptere det uansett.

Å ha god kondisjon og utholdenhet kan være en fordel, men det har også være problematisk i visse situasjoner. Det ble ubehag med tidligere kjæreste hvor hun opplevde ubehag på grunn av lengden på samleie. Er det da viktig å kommunisere åpent og ærlig med henne om dette? Kunne vi sammen ha utforske alternative måter å oppnå intimitet og tilfredsstillelse på? Å involvere en sexolog eller terapeut kunne det ha være nyttig for å finne løsninger som passet for oss begge? Er kommunikasjon og gjensidig forståelse er nøkkelen til et sunt og tilfredsstillende seksualliv? 

Jeg er ekstremt nysgjerrig på hva ditt kjærlighetsspråk er, lyst å dele spesifikt? 

Ja, ja, ja og definitivt 😊 

Ingenting funker uten kommunikasjon og man må finne ut hvilke måter man kommuniserer på. Jeg er ekstrem tilhenger av kjærlighetsspråk og hva de gjør med det vi sjøl trenger og gir i et forhold. 

Jeg personlig vil ha en veldig utholdende tunge i senga, men om penetreringa bare funker i 3 min er det mer enn nok for meg 😅 er det derimot motsatt så vil nok jeg aldri syns den sexen er no særlig 😊 og hvis mannen vil penetrere lenge, så krever kroppen min å bli sleika innimellom penetrering også ellers tørker jeg opp som om jeg var en ørke  😅 jeg syns bare penetrering er dødskjedelig 😅

Sexologer og parterapauter er utdanna for å hjelpe par med evnen til å selvinnsikt. Det er alltid nyttig 🙌

Anerkjennende ord. ...
Tid for hverandre. ...
Gaver. ...
Tjenester. ...
Fysisk nærhet.

Å ha god kondisjon og utholdenhet kan være en fordel, men det har også være problematisk i visse situasjoner. Det ble ubehag med tidligere kjæreste hvor hun opplevde ubehag på grunn av lengden på samleie. Er det da viktig å kommunisere åpent og ærlig med henne om dette? Kunne vi sammen ha utforske alternative måter å oppnå intimitet og tilfredsstillelse på? Å involvere en sexolog eller terapeut kunne det ha være nyttig for å finne løsninger som passet for oss begge? Er kommunikasjon og gjensidig forståelse er nøkkelen til et sunt og tilfredsstillende seksualliv? 

Hei og takk for sist😅 jeg har funnet ut mitt kjærlighetsspråk som du ba meg google på.. jeg har ikke googlet da.. men jeg ser hvor lett jeg prater med kvinner, og hvor lett vi har sex sammen. Og så mange kvinner tar ikke feil.. for stort sett alle har jeg hatt sex med, har det blitt mere sex enn 3 ganger. Jeg føler meg heldig som har den evnen med å forstå kvinnen, det har gitt meg mange fordeler av å ha et godt kvinnesyn også. Vi er alle nøgd til å spille på lag, enten det er for sex eller forhold. Og jeg begynner å bli lei av å repetere meg selv til andre, at sex og samliv er og forblir et "Teamwork"

Jeg tror de fleste kan være sin egen sexolog og parterapaut, men først må de lære seg å ha seksuell forståelse, godt kvinnesyn og ha forståelse på kvinner.. Alt ligger gratis på nettet, og man kan lære seg mye av å lese andres suksessfaktorer. Men jeg føler at det bare blir passert og ikke lest, eller ikke gidder å bli en bedre person av seg selv. Jeg synes det er toppen av latskap, men også trist for personer som opplever seksuelle konflikter😂

Ja til mere oral.. der er vi også enig. Så nå er vi jo enige i alt😝

Så du har lik andel av alle? Det er isåfall velzig sjeldent 🤷‍♀️ de fleste har 1 eller 2 hoved språk, og en liten mix med resten 🤷‍♀️