Sydenstemning82 - Gode spørsmål, dessverre kan svarene bli relativt kompliserte. Bær over med oss, dersom det blir litt tørt.
Vi mennesker er skrudd sammen i all hast, og noen snarveier har blitt tatt. Bla. har man lagt lekeparken nærmere septikanlegget enn hva som hadde blitt godkjent av moderne offentlige etater, og på innsiden av hodet har man klemt inn senteret for opphisselse ved siden av frykt slik at det forekommer litt signalfeil av og til. Adrenalinen og endorfinene som brukes for å forberede og siden belønne fysiske prestasjoner er de samme virkemidlene som brukes for å trigge selvoppholdelsesdriften. Dette har ikke gått upåaktet hen, og mange mennesker trigger denne frykt-responsen ved gjøremål som virker kontra-intuitive fra et objektivt standpunkt. På en side har man de mer ufarlige virkemidlene som å se på skrekkfilmer og drive med utholdenhetssport - på den andre mer ekstreme gjøremål som å hoppe i fallskjerm eller bedrive ubeskyttet sex med fremmede på parkeringsplasser i tussmørke. Handlingene skaper f.eks dopamin i hjernen, som vi lett kan bli avhengige av, og således så er handlingene selvforsterkende, selv om de kan være selvutslettende, da høy risiko betyr høy tilfredsstillelse.
Og dermed nærmer vi oss litt det opprinnelige spørsmålet - Hvorfor driver vi med det vi gjør? Fordi BDSM inneholder negative virkemidler som smerte og ydmykelse, så kan det meget lett tolkes som en mental feilkobling, men når det skjer i kontrollerte former så er det mer en form av menneskelig hacking til egen tilfredsstillelse for oss som ikke ønsker å hoppe i fallskjerm. Som med annen nytelse, så finnes det både bruk og misbruk; Vi kjenner til flere tilfeller hvor kronisk smerte kan overdøves i perioder med annen, BDSM-relatert smerte - som fører til økt livskvalitet for vedkommende - Men også tilfeller hvor man prøver å overdøve mentale problemer på samme måte med sterkt varierende hell. Desto større "brukerdose" man trenger, desto nærmere er man tiltrukket de mer ekstreme, de mer tabu aktivitetene. Hvorvidt aktivitetene er psykisk eller mentalt krevende er underordnet, det er kun hvor subjektivt "forbudt" de oppfattes for vedkommende som er viktig. For noen uskyldige sjeler kan det å gå uten truse være en kilde til skam og subjektiv tilfredsstillelse, mens andre må begå relativt grove menneskerettighetsbrudd for å oppnå samme glede. Hva som gir best effekt er helt unikt fra person til person, og sikkert et interessant studieområde for en flokk med psykologer.
Det er ekstremt lite homogene samlinger å finne i gruppen som interesserer seg for BDSM, og dermed finnes det heller ikke et fasit-svar på hva som er rett eller galt. Noen påstår at de har vært slik hele livet fra barnsben av, andre merket det i puberteten, og andre finner selvrealisering først senere i livet. Og her må man spørre - Er det egentlig så farlig? Om man har stått på ski hele livet eller akkurat lært det i påskeferien så kan man ha like stor glede i det uansett. For å trekke ski-paralellen enda videre; det er ikke sikkert at nybegynnerene synes det er mest gøy å stå sammen med viderekomne - det kan gjerne være best for alle å finne noen på sitt eget nivå så man kan lære i samme tempo, med mindre man finner noen som er villig til å være ski-lærer.
Så er det opp til kommunikasjon for å finne ut av hvor bratte bakker man skal kjøre sammen; de som blir skjøvet ned sorte bakker veldig tidlig kan gjerne bli litt redde fra å stå mer på ski den dagen, har man uflaks og kræsjer med noen må man finne motivasjon til å komme seg på beina igjen etc. etc.
Og husk god smørning!
"Faen hele natten", som reklamen her sier.