Forum

Som singel med barn synes jeg det er utrolig vanskelig å finne noen som er intr i mer en sex. Skjønner at man ikke er alles cup of tea med barn fra før, men jeg finner liksom ingen som er intr føler jeg 😅

Selv ønsker jeg enten en uten barn, eller en med relativt store barn da min yngste er 10 og jeg liker friheten det gir. Han skal også ha ett godt forhold til barnets mor. Har vært i ett forhold hvor mor og far ikke kunne snakke sammen, det var rettsak og bare styr. Aldri igjen 

Ja, uten tvil kunne jeg vært det. Hadde foretrukket at evt barn var over småbarnstadiet, da jeg føler meg helt ferdig med den epoken😅😉. Men, møter man noen man klaffer med, så burde evt barn være null problem imo. 🙂

Ja, selvfølgelig.  Har 3 barn selv, så hadde vært litt rart å ment noe annet 😉

Trist å høre at du opplever ting sånn…

Her føler jeg faktisk på det motsatte 😅

Jeg har alltid vært veldig reservert med tanke på at jeg har flere barn, men har følt at mannfolk har vært litt vel frempå med å ønske forhold og tilby seg rollen som steforeldre og å være med å oppdra mine barn ( noe som faktisk har provosert meg endel til tider, da mine barn har en far ) Tanken er muligens god og selvfølgelig har «stefar» noe å si hvis vi er i et seriøst forhold, men slikt må komme på sikt…

Jeg må ærlig innrømme at jeg i mine yngre dager foretrakk folk uten barn, og det ser ut til at det er blitt skjebnen min å ha forhold med menn uten barn, uten at det er vært noe bevisst valg opp gjennom årene 🤷‍♀️

Men jeg har fungert som «bonus mamma» til datteren til x en sin dame, og det syntes jeg var veldig koselig ❤️ Og jeg ville ikke hatt noen problemer med å treffe en type med barn, men da er det viktig at ting fungerer mellom barna og at begge har tilnærmet like verdier i livet og om oppdragelse.

Her har typen og jeg vært sammen i snart 4 år, han har aldri prøvet å ta på seg pappa rollen for mine barn, men snakker til dem for dem de er og mine barn avguder han, de respekterer han og er utrolig glad i han og hun minste har på egen fri vilje spurt om hun kan kalle han også for pappa…Noe som er greit for meg da hun selv har bedt om det og vet at hun har sin egen pappa i tillegg ❤️

Barnestatus er ingen faktor jeg vektlegger, verken for sex eller forhold. Det var litt viktig i 20-årene når jeg «førstegangsetablerte» meg for barn selv. Da ønsket jeg en som ikke hadde barn fra før. Men i 30-årene og oppover er det så vanlig å ha vært gjennom minst et samboerskap at man utelukker for mange bra partnere ved å si nei til barn 🙂 Og har man barn selv er det ikke bare-bare å treffe en barnløs heller… som brått må snu noe om på sitt mer frie liv og ta innover seg begrensningene man får av å ha skolebarn i hus, og må tilpasse seg disse herlige men også lunefulle avkommene 😉

Jeg har jo noen ønsker til en mann med barn. At han har et bra forhold til barna OG deres mor, med godt etablert samvær. Ellers blir det så mye styr. At de ikke er for små, jeg er glad i friheten når barn klarer seg alene noen timer. Og at han ikke har en flokk som krever minibuss-sertifikat og gedigent hus… 😅

Sitering av innlegg

Skogsmatros

Ja, selvfølgelig.  Har 3 barn selv, så hadde vært litt rart å ment noe annet 😉

Mer..

Hehe. Det er sant. Kan godt ha en kjæreste med barn jeg også, men ønsker som sagt at de er ferdig med småbarnsperioden hvertfall 😅 liker friheten større barn gir 

Sitering av innlegg

Lovelis

Barnestatus er ingen faktor jeg vektlegger, verken for sex eller forhold. Det var litt viktig i 20-årene når jeg «førstegangsetablerte» meg for barn selv. Da ønsket jeg en som ikke hadde barn fra før. Men i 30-årene og oppover er det så vanlig å ha vært gjennom minst et samboerskap at man utelukker for mange bra partnere ved å si nei til barn 🙂 Og har man barn selv er det ikke bare-bare å treffe en barnløs heller… som brått må snu noe om på sitt mer frie liv og ta innover seg begrensningene man får av å ha skolebarn i hus, og må tilpasse seg disse herlige men også lunefulle avkommene 😉

Jeg har jo noen ønsker til en mann med barn. At han har et bra forhold til barna OG deres mor, med godt etablert samvær. Ellers blir det så mye styr. At de ikke er for små, jeg er glad i friheten når barn klarer seg alene noen timer. Og at han ikke har en flokk som krever minibuss-sertifikat og gedigent hus… 😅

Mer..

For meg en det litt både og. At han har barn fra før går i utgangspunktet greit. Men er det snakk om barnehagebarn eller helt i starten av skolen alder, er jeg mer reservert. Både pga tidligere erfaringer og at mine er såpass store og klarer seg selv noen timer her og der 😅😊 

Du poengterer noen gode faktorer der. Det blir fort "mini buss" familie hvis jeg får en kjæreste med barn, da jeg har 3 selv 😅

Helt klart, jeg har selv barn og hvis det hadde vært sånn at jeg var på jakt etter nytt forhold da er det faktisk foretrukket for min del at dama har barn. Jeg kunne ikke tenke at jeg hadde begynt helt på nytt med små barn sammen med en som ikke har barn fra før. Jeg er hvis man kan si det sånn ferdig med å få barn så en som er også i samme situasjon hadde vært absolutt å foretrekke 🙂

Når man er så gammel som man er blitt, og hvis man skulle startet på nytt, ville det være vanskelig å finne noen uten barn tror jeg.

Det er så absolutt en fordel om den personen hadde barn selv, ettersom jeg også har det. Og da vet den personen hva er liv med barn innebærer, på godt og vondt.

Men som flere sier, jeg føler meg ferdig med både bleier, barnehage og grunnskole, så jeg ville nok foretrukket en med unger som var opp mot alderen til mine barn. Også med tanke på en enklest mulig sammensveising av mine og dine barn. For våre barn ville det ikke blitt🙈 

Jeg er 51 år, og mine barn er voksne og etablerte. Hadde nok ikke gått inn i et forhold med noen som har barn under 18. Føler ikke for å bli satt tilbake til tiden med begrensninger barn gir. Så egoistisk er jeg.