Egentlig er jeg ganske realitetsorientert og tror jeg er godt jorda, men herregud, noen ganger glipper det så til de grader! 🙈 Jeg innser at jeg er æresmedlem i klubben for "Anonyme fuck ups".
At det går an å være så teit og gå i den samme fella gang på gang. Når man ser seg helt blind på smooth talk og løgner, og på en måte ufrivillig "godtar" å bli behandlet som bullshit!
Og jada, jeg vet det er dumt, jeg vet det ikke er bra for meg, men så gjør jeg det likevel 😳 Hvorfor i helvete gjør man det på tross av at venner og egne hjerneceller roper STOPP!?!
Er det flere som føler seg kallet til å bli medlem av denne eksklusive klubben? 😅
Idaho? No, U da ho!