Ok.
Forskningsartikkelen du baserer hypotesen din på ble gjennomført ved intervju av 50 par- menn og kvinner intervjuet separat. Et intervju før oppstart av prosjektet, et intervju i fertil fase i kvinnenes syklus, og et intervju i non-fertil fase av kvinnenes syklus.
Kvinnene ble testet med blodprøver for å vite hvor i syklus de var ved intervju.
Det er basert på "as is" status for parene denne ene mnd de ble fulgt.
Jeg vet ikke hvordan ditt sexliv er, men mitt varierer fra mnd til mnd. Tenk om jeg ble spurt en mnd jeg hadde lite sex i forhold til de andre mnd i året?
Så vil jeg peke på antallet par. 50 stk er ikke et stort utvalg kvinner.
Og så ble studien gjennomført i New Mexico, USA. Og selv om USA er et land i den vestlige verden vil jeg påstå at vi ikke lever under samme forhold. Ikke på noen måter.
Så må vi snakke om din tolkning oppi det hele. "lagging investment" tolker du dithen at mannen har økt sin egenverdi. Hvorfor gjør du det? Artikkelen bruker "investment" som term for å beskrive hvem som tar initiativ til sex. Det er alt den gjør. Dersom min partner tar intitiativ til sex slipper jeg å gjøre det. Betyr det at jeg er mindre interessert i sex, dersom jeg har en partner som tar intitiativ ofte?
Til slutt vil jeg legge til noe fra min egen erfaring som kvinne. Jeg visste ikke hvor i syklusen jeg var før jeg hadde fått flere barn, og begynte å kjenne tegn til eggløsning. Forskningsartikkelen sier at menn heller ikke vet hvor kvinnene er i syklusen.
Så for å finne ut av hvor i syklus man er (sikkert) må det jo testing til. Og jeg vet ikke med deg, men hvis jeg skal legge til stress med blodprøver eller urinprøver daglig så påvirker det hverdagen min, og min seksuelle interesse dertil. Så hvor sikre kan slik forskning være?
For de som lurer på hva forskningsartiklen konkluderer med?
"Drawing on previous work on extended sexuality (Rodriguez-Girones & Enquist, 2001), we predicted and found evidence for a particular pattern of women’s luteal-phase proceptivity. Women’s luteal proceptivity was enhanced when their own relationship investment exceeded their partner’s investment. We did not detect this pattern during the fertile phase or in men’s proceptivity.
(The association between fertile-phase proceptivity and difference in investment ran in the opposite direction, albeit not significantly. The reasons for this trend, if robust, are not entirely clear and warrant further investigation.)
Our findings are consistent with the argument that extended sexuality may have evolved because, over the course of human evolution, it increased male-partner interest.
Multiple motives for sex exist (e.g., Cooper, Talley, Sheldon, Levitt, & Barber, 2008).
A previous investigation demonstrated that a particular motivation for sex, women’s desire for intimacy, is strongest in the nonfertile phase (Sheldon, Cooper, Geary, Hoard, & DeSoto, 2006).
Future research might measure motives for intimacy during estrus and extended sexuality and assess their association with proceptivity and each partner’s level of investment.
Our findings are a preliminary step toward understanding women’s extended sexuality. They characterize
trends during a single reproductive cycle in a moderately sized sample (albeit one assessed during multiple phases
of the cycle). Future studies would benefit from longitudinal measurement. But perhaps the most important contribution of the
current research, itself not definitive, is to illustrate the theoretical importance and empirical fruitfulness of
examining extended sexuality, in contrast to the recent focus on women’s estrus. Only through such research
can our understanding of human sexuality, and the selective forces that shaped it, be comprehensive".