Forum

Veldig usikker på hva du sier her egentlig. I den første delen snakker du om å respektere andre for deres identitet og legning o.s.v., men så sier du at man ikke skal gjøre det allikevel? 🤔🙃

Jeg er altså fullstendig klar over at jeg har mannlig biologisk kjønn, og at det er kjønnsidentiteten min som er kvinnelig. Hvis man ikke aksepterer dette premisset og klarer å skille mellom biologisk kjønn og identitet, er det nok lite fruktbart å diskutere dette noe videre, slik jeg ser det. Men påpek gjerne den logiske bristen i det jeg sier her, hvis du kan finne den. 

https://www.britannica.com/topic/gender-role

Ganske omfattende lesning. 

Historisk sett har mange kulturer verden over inkludert mangfold. Man ser også at kjønn nok ikke var så viktig som praktiske egenskaper i jeger-/sankersamfunnene, så idéen om menn som jegere og kvinner som slankere ser ut til å ikke holde vann. 

Antikkens grekere så gjerne på kvinner som en slags feilutviklet mann. At mann og kvinne var varianter av det samme utgangspunktet - som medisinsk er korrekt. Dersom testosteron ikke påvirker fosteret nok, utvikles det i kvinnelig retning - uavhengig av kromosomer. 

Det forskes, dog ikke nok, på kjønnsinkogruens - fysisk, psykisk og sosialt. Biologen Glenn-Peter Sætre anerkjenner at kjønnsidentitet handler om mer enn biologi, selv om han som biolog og ut i fra et forplantningsperspektiv er tydelig på at det finnes kun to kjønn. 

Igjen, å redusere kjønnsidentitet til egg-og sædceller, er en forenkling av mennesket. Og om man reduserer menneskets vesen til kropp og biokjemi, så blir det meste meningsløst. Da er man i samme kupé som Jenny Klinge som sammenlignet mennesker med kyr. 

Med all respekt for kyr, men vår bevissthet er noe annerledes - så langt vi vet. 

Poenget var skillet mellom respekten for folks selvfølelse/identitet og (nesten) udiskutable fakta. 

Fakta er at jeg har både et biologisk kjønn, og en kjønnsidentitet som avviker fra dette. Jeg har snakket såpass mye med psykolog om dette at andres subjektive mening om det samme ikke er veldig viktig for meg, men det er jo hyggelig om man blir forståttt og respektert, og ikke fortalt at det man føler er feil eller å spenne bein for seg selv. 

Hva mener du med løgn? 

Kjønn kan være veldig lett eller fryktelig vanskelig. Biologisk er det lett. «Sånne kjønnsceller eller sånne?»  det er ikke hokus-pokus. 

Når vi begynner å gå inn i psykologien så blir det selvfølgelig vanskeligere. I hvert fall i tilfellene med inkongruens. Og mitt tidligere innlegg syns jeg frontet positivt hvordan man skal forholde seg til det. 

Løgnen om at kjønnsidentitet er uavhengig av biologisk kjønn, samt at kjønn kan byttes.

Men hormoner er da satt sammen som de er pga. gener? 😉

https://www.britannica.com/topic/gender-role

Ganske omfattende lesning. 

Historisk sett har mange kulturer verden over inkludert mangfold. Man ser også at kjønn nok ikke var så viktig som praktiske egenskaper i jeger-/sankersamfunnene, så idéen om menn som jegere og kvinner som slankere ser ut til å ikke holde vann. 

Antikkens grekere så gjerne på kvinner som en slags feilutviklet mann. At mann og kvinne var varianter av det samme utgangspunktet - som medisinsk er korrekt. Dersom testosteron ikke påvirker fosteret nok, utvikles det i kvinnelig retning - uavhengig av kromosomer. 

Det forskes, dog ikke nok, på kjønnsinkogruens - fysisk, psykisk og sosialt. Biologen Glenn-Peter Sætre anerkjenner at kjønnsidentitet handler om mer enn biologi, selv om han som biolog og ut i fra et forplantningsperspektiv er tydelig på at det finnes kun to kjønn. 

Igjen, å redusere kjønnsidentitet til egg-og sædceller, er en forenkling av mennesket. Og om man reduserer menneskets vesen til kropp og biokjemi, så blir det meste meningsløst. Da er man i samme kupé som Jenny Klinge som sammenlignet mennesker med kyr. 

Med all respekt for kyr, men vår bevissthet er noe annerledes - så langt vi vet.